KOMMENTARER

Nå gråter halve SV

Og antakelig også Jonas Gahr Støre – siden veien til partiledervervet ligger åpen for Kirsti Bergstø, skriver Martine Aurdal.

UAKTUELL: Kari Elisabeth Kaski (til høyre) vil ikke bli SVs nye leder. Avbildet på valgvake ved stortingsvalget 2021, sammen med avtroppende Oslo-ordfører Marianne Borgen og partilederkandidat Kirsti Bergstø (passende nok ytterst til venstre). Foto: Trond Reidar Teigen / NTB
UAKTUELL: Kari Elisabeth Kaski (til høyre) vil ikke bli SVs nye leder. Avbildet på valgvake ved stortingsvalget 2021, sammen med avtroppende Oslo-ordfører Marianne Borgen og partilederkandidat Kirsti Bergstø (passende nok ytterst til venstre). Foto: Trond Reidar Teigen / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Ulykkelig, men bestemt. Kari Elisabeth Kaski ønsket på Facebook mandag kort godt nyttår, før hun kom med en lang forklaring på avgjørelsen hun må ha grublet hardt på gjennom jula:

«Jeg vet dette vil skuffe veldig mange. Og det er en beslutning som gjør meg ulykkelig. Men jeg har kommet frem til at det er det riktige valget for meg i den situasjonen jeg og min familie er i nå. Jeg har i dag informert valgkomiteen om at jeg dessverre ikke kan stille meg til disposisjon til ledelsen i SV denne gang.»

Småbarnsmora er i permisjon etter et tøft svangerskap og en krevende barselsperiode, og det er hensynet til familien som ble avgjørende for beslutningen om at hun ikke vil bli partileder. SVs valgkomite bekreftet like etterpå at det nå bare er én kandidat som har stilt seg til disposisjon: nestleder Kirsti Bergstø. Deres innstilling skal komme 4. februar, ny partileder skal velges på landsmøtet i midten av mars.

Hvis Kaski hadde stilt, ville hun sannsynligvis blitt valgt. Hun har av mange blitt ansett som å ha bredere appell utenfor partiet, mens Bergstø har hatt bred støtte internt. Nestleder Bergstø har mye lengre fartstid i SV enn Kaski og fungerte også som partileder da Lysbakken var i permisjon. Likevel var Kaski sterkt ønsket i store deler av partiet, da partiorganisasjonen før jul ble bedt om å komme med innspill til valgkomiteen. Kaski ble spilt inn som lederfavoritt fra fem fylker; Oslo SV, Vestland, Vestfold og Telemark, Innlandet og Nordland – og i tillegg fra ungdomsorganisasjonen SU. Bergstø fikk støtte fra de tre fylkene Rogaland, Finnmark, Troms.

Kaski ville likevel ikke fått jobben uten kamp, for Bergstø er godt i gang med å mobilisere sine tilhengere. Dette kan ha skremt bort Kaski, som har uttalt at hun ikke ønsker noen kamp om ledervervet.

Hvis Jonas Gahr Støre hadde hatt innspillsrett til SVs valgkomité, ville han garantert ha pekt på Kaski. Statsministeren gikk til valg på en rødgrønn regjering, men mislyktes i å samle Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet om et felles prosjekt. Han har likevel holdt døra åpen for SV, hvis de skulle ønske å tre inn i regjeringen på et seinere tidspunkt. Men der Jonas Gahr Støre mislyktes i å bli enig med Audun Lysbakken, vil han garantert få større problemer med Kirsti Bergstø.

Det er ikke først og fremst fordi Kari Elisabeth Kaski oppfattes som rundere i kantene enn Kirsti Bergstø. Kaskis støttespillere omtaler henne som hardtarbeidende og godt forberedt, og sprer tvil om Bergstøs tilsvarende egenskaper. Men den viktigste forskjellen mellom de to er politisk.

Bergstø er venstresidas kandidat. Det var i sin tid også Lysbakken, men han har frontet et SV med vilje til modernisering og som har konkurrert med Arbeiderpartiet om velgere. Selv om Lysbakken måtte gå av som statsråd bare dager før han ble partileder, har han blitt en populær frontfigur i tradisjonen etter Kristin Halvorsen. Det har han blitt gjennom en sjarmerende debattstil og fordi han også har vist seg å ha det sosialdemokratiske styringspartiets fremste dyd: Pragmatisme.

SV er nå i en prosess med å endre det standpunktet partiet ble stiftet på: Ønsket om å melde Norge ut av Nato. Bergstø har vært en flammende forsvarer av Nato-motstanden og sterkt kritisk til å sende våpen til Ukraina. Dette er standpunkter det må være umulig for Støre å forstå. I klimapolitikken skiller Bergstø seg fra Kaski blant annet i synet på vindmøller, de har også vært uenige om rusreform og abort.

Begge er dyktige debattanter, men to ganske ulike profiler. Kaski kom fra miljøbevegelsen til jobben som partisekretær i SV, og hun snakker om klimapolitikk på en måte som begeistrer og overbeviser. Bergstø har gjennom et langt liv i SV og som tidligere ungdomspartileder finslipt retorikken på hjertesaker som ulikhet og likestilling.

At Kirsti Bergstøs nære støttespiller Ingrid Fiskaa også er kandidat til å bli hennes nestleder, forsterker inntrykket av og frykten for at det nå er ytterste venstre fløy som ser ut til å overta partiet. I kampen om velgerene vil det gjøre SV mer farlig for Rødt enn for Arbeiderpartiet. Men det kan også gjøre samarbeidet med regjeringen vanskeligere. Som fungerende partileder lyktes Bergstø i å forhandle fram revidert budsjett for i år. Men hvis SV forhandler seg bort fra posisjonen som regjeringens foretrukne budsjettpartner, blir det raskt en krevende parlamentarisk situasjon for Støre.

Bergstø har flammende tilhengere i egne rekker, men også en rekke kritikere. De som støttet Kaski, kan ennå se seg om etter alternativer. Den tredje som har vært aktuell som ny leder er partiets andre nestleder: Torgeir Knag Fylkesnes. Men også han har vegret seg for å påta seg jobben, og sa i november at det måtte «en ekstraordinær situasjon» til for at han skulle være kandidat, som at ingen andre kandidater melder seg.

Akkurat nå ser det altså ut til at ingen vil stille som motkandidat og at Kirsti Bergstø derfor klappes inn på landsmøtet i mars. Det gjør at ikke bare Kaski er ulykkelig, men at halve partiet gråter med henne. Samtidig vil en manglende motkandidat gjøre Bergstøs mandat sterkere. Kanskje vil hun overraske kritikerne slik forgjengeren gjorde.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer