DEBATT

Fastlegekrisen:

Nå haster det!

175 000 nordmenn står i dag uten fastlege. Fastlegekrisen har for lengst blitt en pasientkrise. Å redde fastlegeordningen haster mer enn noen gang.

ALVORLIG DIAGNOSE: Fastlegekrisen er også en alvorlig pasientkrise – og den blir stadig verre, skriver leder i allmennlegeforeningen, Nils Kristian Klev. Foto: Gorm Kallestad / NTB
ALVORLIG DIAGNOSE: Fastlegekrisen er også en alvorlig pasientkrise – og den blir stadig verre, skriver leder i allmennlegeforeningen, Nils Kristian Klev. Foto: Gorm Kallestad / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert
Nils Kristian Klev
Nils Kristian Klev Vis mer

Fastlegemangelen sprer seg i et tempo vi ikke har sett tidligere. I april stod 145 000 pasienter uten fastlege. Nå, noen få måneder senere, er tallet 175 000. Fastlegekrisen er med andre ord like mye en alvorlig pasientkrise – og den blir stadig verre. Over hele landet hører vi historier om kronisk syke pasienter som opplever å miste fastlegen sin. Pasient- og brukerombud omtaler nå krisen som en pasientsikkerhetsrisiko.

FASTLEGEKRISE: Ingvild Kjerkol kalte inn til pressekonferanse om omikron-smitten og forteller om en bekymringsfull fatlegekrise. Reporter: Johannes Theodor Fjeld. Video: Anabelle Bruun. Vis mer

Fastlegeordningen omtales ofte som helsetjenestens grunnmur. En godt utbygget primærlegetjeneste sikrer gode, likeverdige og tilgjengelige helsetjenester og er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Med innføringen av ordningen i 2001, ble det bedre tilgjengelighet for pasientene, pasientrettighetene ble styrket og rekrutteringen av allmennleger økte.

Fastlegeordningens organisering hviler på et prinsipp om at helsetjenester skal ytes på laveste effektive omsorgsnivå (LEON-prinsippet). Det er bra for pasientene og for samfunnet. Fastlegeordningen utnytter ressursene på en svært effektiv måte. Årlig gjennomføres det ca. 16 millioner konsultasjoner i ordningen. 90 prosent av alle kontaktene håndterer fastlegene selv, uten å henvise videre. Fastlegeordningen har en viktig rolle i å skjerme spesialisthelsetjenesten, så den til enhver tid har kapasitet til å hjelpe de pasientene som trenger hjelpen aller mest.

I tillegg viser forskning at for hvert år du har hatt samme fastlege, reduseres behovet for andre helsetjenester som legevakt og innleggelse på sykehus. Og har du hatt samme fastlege i mer enn 15 år, er sannsynligheten for å dø 25 prosent mindre enn hvis du har hatt den samme fastlegen i bare ett år eller mindre.

Legeforeningen har i flere år ropt varsku om tilstanden i fastlegeordningen. Unge leger kvier seg for å gå inn i ordningen, og erfarne fastleger sier opp med ønske om en mindre belastende arbeidshverdag. En gjennomsnittlig fastlege jobber nå over 50 timer i uken. På toppen av dette kommer belastningen med å gå legevakter.

Økningen i fastlegenes arbeidsmengde skyldes både samfunnsmessige og politiske endringer. For eksempel har sykehusene de siste ti årene overført en rekke oppgaver til fastlegene, helt i tråd med LEON-prinsippet. Men disse endringene har ikke blitt fulgt opp med nok nye fastleger og ressurser. Fastlegene har havnet i en spagat, der de må jobbe stadig mer for å kunne oppfylle ansvaret for sine pasienter.

Det er viktig å understreke at faget allmennmedisin oppleves som spennende og attraktivt, for både medisinstudenter og fastlegene. Det er givende å få følge pasientene gjennom flere år. Men arbeidshverdagene for fastlegene har blitt for lange, og arbeidsoppgavene for mange slik at tiden til hver pasient blir for knapp.

En reduksjon av gjennomsnittlig arbeidstid fra mer enn 55 timer i uken til 45 timer, vil kreve 200 færre pasienter i snitt per fastlegeliste. Da trengs det 1000 nye fastleger, og det alene vil koste godt over to milliarder kroner. Dette er selvsagt mye penger, men de samfunnsøkonomiske konsekvensene av å ikke bevilge nok ressurser til fastlegeordningen, vil være langt større. Det handler ikke om mer penger til den enkelte lege, men om flere fastleger med mer tid til pasientene. Sykehusene har allerede planlagt for at enda flere av oppgavene de har i dag skal ivaretas av kommunene og fastlegene i årene fremover. Hvis det skal bli en realitet, trenger vi en enda større vekst i antallet fastleger.

Politisk er det bred enighet om at det haster med et betydelig løft for å løse den kritiske situasjonen. Støre-regjeringen gikk også til valg på å redde fastlegeordningen og frontet dette som sin viktigste helsepolitiske satsing. Likevel har den offensive satsingen uteblitt. Da revidert nasjonalbudsjett ble lagt frem i mai, kom det ingen friske midler til fastlegeordningen. Det er alarmerende. For å berge fastlegeordningen er vi derfor helt avhengige av et reelt løft i det kommende statsbudsjettet.

I dag er det store kommunale forskjeller i pasientenes tilgang til en fast lege. Hvis en nasjonal styrking av fastlegeordningen uteblir, vil disse forskjellene bli ytterligere forsterket – og avhenge helt av kommunenes økonomi.

Vi ser nå at flere kommuner allerede har måttet stenge legevakten, og sykehusene får langt mer oppfølgingsarbeid. Helsedirektoratet meldte i vår at krisen kan føre til enda større sosial ulikhet i befolkningen. Forsvinner fastlegen, må pasienter betale for tjenestene privat. Vi deler bekymringen for at størrelsen på lommeboka vil avgjøre hvor raskt man får helsehjelp.

Uten en fungerende fastlegeordning sitter befolkningen igjen med et langt dårligere helsetilbud. Det handler om en grunnleggende pasientrettighet som er i spill: Hver enkelt innbyggers rett til en fast lege. At regjeringen prioriterer dette, haster mer enn noen gang.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer