KOMMENTARER

Nå kaller virkeligheten

Profilerte Rødt-medlemmer løper fra partiets pinlig naive standpunkt.

VIL IKKE SI HVA HAN MENER: Somlingen fra partileder Bjørnar Moxnes og resten av partiledelsen har ført til flombelysning av et standpunkt som ikke tåler vinterens bleke dagslys.Foto: Marit Hommedal / NTB
VIL IKKE SI HVA HAN MENER: Somlingen fra partileder Bjørnar Moxnes og resten av partiledelsen har ført til flombelysning av et standpunkt som ikke tåler vinterens bleke dagslys.Foto: Marit Hommedal / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Vi er vitne til en nedsmelting av partiet Rødt. Onsdag innså en rekke profilerte Rødt-politikere at nok var nok. Bunnen var nådd, med partiets representasjon i NRKs Debatten tirsdag kveld og i Dagsnytt Atten dagen før. Der argumenterte sentralstyremedlem Joachim Møllersen, gruppeleder i Oslo Siavash Mobasheri og Rødt-medlemmet som ikke representerte partiet; Marielle Leraand, for det som faktisk fremdeles er partiets vedtatte standpunkt: At Norge ikke bør sende våpen til Ukraina, men isteden jobbe for fredsforhandlinger. Hva slags fred det er snakk om, skal vi komme tilbake til. Men snuoperasjonen er altså i gang, etter at kritikken har haglet mot partiet de siste dagene.

Partileder Bjørnar Moxnes har med rette blitt kritisert for å være usynlig i debatten rundt Rødts standpunkt, antakelig for å unngå splittelse. Onsdag formiddag forsøkte han å forklare hvorfor, i et Facebook-innlegg som både kritiserer NRKs redaksjonelle valg, tar eksplisitt avstand fra «et debattklima som bygger på å stemple ulike syn som lakeier for Putin eller USA/NATO» og samtidig slår fast at Marielle Leraand og «andre aktører som utgir seg for å representere venstresida (…) i virkeligheten har valgt side med Putins imperialisme, ikke de som forsvarer Ukrainas selvråderett».

Stortingsrepresentant Mímir Kristjánsson sa onsdag formiddag for første gang at han nå vil at Norge skal sende våpen til Ukraina. Så sa partisekretær Benedikte Pryneid Hansen det samme. Stortingsrepresentant Seher Aydar er nå enig, første nestleder og stortingsrepresentant Marie Sneve Martinussen mener det er riktig å sende våpen og seks av sju medlemmer i partiledelsen har nå endt på samme standpunkt. Signalene er så sterke at vi nesten uten videre kan slå fast at partiets standpunkt vil bli endret på vårens landsmøte, til tross for at sentrale deler av Oslo og Nordland fylkeslag insisterer på «fredslinja».

Fred er selvsagt det beste. Men hvis Norge og allierte land slutter å forsyne ukrainerne med våpen og ammunisjon, blir konsekvensen raskt at Ukraina slutter å være et selvstendig land. Den eneste freden Putin er villig til å forhandle om nå, er den som innebærer at Russland overtar store deler av Ukraina. Okkupasjon er ikke fred.

Det forstår nok også Rødts fanebærere, siden Siavash Mobasheri i Dagsnytt Atten unnvek byrådsleder Raymond Johansens spørsmål om hva som ville skjedd hvis ukrainerne ikke fikk våpenstøtte, ved å svare på at han ikke hadde kompetanse til å vurdere dette. Og gjennom Marielle Leraands eksplisitte uttalelse i Debatten om at russerne aldri vil gi fra seg Krim-halvøya. Hun sa ikke, men Putin mener også Donetsk, Luhansk, Kherson og Zaporizjzja. At disse og flere andre argumenterer med at man ikke kan støtte Ukraina uten å støtte USA, har fått Klassekampens Bjørgulv Braanen til å reise betimelige spørsmål om hvordan Rødt vil stille seg til et forsvar av Norge.

Disse Rødt-representantene klarer bare å gjenkjenne imperialisme når den er amerikansk, og undergraver slik ukrainernes rettmessige motstandskamp mot den russiske imperialismen. Sentralstyremedlem Joakim Møllersen sa i Debatten at Nato motarbeider forhandlingene i krigen og har en interesse av å holde den gående for å svekke Russland.

– Da kan vi ikke samtidig være for å sende våpen. Det kan ikke være et fredsparti sin interesse, sa han.

Rødt er ikke et fredsparti, men er tuftet på ideen om å innføre kommunisme ved hjelp av væpnet revolusjon – selv om partileder Bjørnar Moxnes har fått inn i programmet at de ønsker seg en fredelig revolusjon. SV er derimot et faktisk fredsparti, tuftet på Nato-motstand og fullt av pasifister. Der er realitetsorienteringen imidlertid en annen.

Nå kaller virkeligheten, vi har en fullskala invasjon i Europa. Når realitene endrer seg, må også politikken gjøre det. Alt annet er pinlig naivt.

Rødt burde lære av SV, når nå partienes viktigste sikkerhetspolitiske standpunkter er i spill.

Også SV var motstandere av å sende våpen da krigen brøt ut. Men partiet gjorde en rask snuoperasjon i løpet av få uker.

Krigen har endret vår sikkerhetspolitiske situasjon og direkte også vår sikkerhetspolitiske allianse. Når nå Sverige og Finland går inn i Nato, finnes ikke det alternativet som SV har ønsket seg. Derfor har partiet hatt en grundig debatt og jobbet fram et kompromiss som kommer til å bli vedtatt på landsmøtet i mars: De vil ikke lenger melde Norge ut av Nato. Kompromisset er formulert på en måte som fortsatt kritiserer både Nato og USA, og som derfor samler partiet.

Rødt har gjort det stikk motsatte. Der har partiledelsen, stortingsgruppa og de moderate holdt kjeft og latt debatten rase på de mest radikales premisser. Etter at partiveteranene Lars Borgersrud, Terje Kollbotn og Boye Ullmann oppfordret partiet til å snu, har de toneangivende representantene fra partiet i debatten sagt det motsatte. Somlingen har ført til flombelysning av et standpunkt som ikke tåler vinterens bleke dagslys.

Norge og våre naboland vegret seg med rette mot å bidra med våpen ved krigens start, og det var viktig å stå samlet om strategien. Slik la man betingelser som gjorde det mulig å støtte Ukraina på best mulig vis, uten samtidig å direkte involvere Nato i krigen.

Vi har vært gjennom et sikkerhetspolitisk paradigsmeskifte, og det bør selvsagt diskuteres grundig i alle partier. Rødts problem er at de har ventet nesten et år for lenge med å gjøre det.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer