KOMMENTARER

Nå kan strømkrisa endelig løses

Regjeringen har gjort taket høyt, og porten vid i sitt forslag til å løse strømkrisa. En god ordning bør likevel spisses noe for å treffe vanlige folk bedre.

LØSNING: Regjeringen med statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) la lørdag fram en ordning som kan hjelpe folk med strømprisen. Foto: Terje Pedersen / NTB
LØSNING: Regjeringen med statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) la lørdag fram en ordning som kan hjelpe folk med strømprisen. Foto: Terje Pedersen / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Denne vinteren har det vært vanlige folks tur til å bli strømpriseksperter. Når regjeringen i dag legger fram forslag til løsning for strømkrisa, går den rett løs på detaljene. Så det samme gjør vi.

Når strømprisen til husholdningene bikker 70 øre i snitt for måneden per kilowatt-time (kWt), ønsker regjeringen å dekke halvparten av kostnaden over dette.

Regjeringen vil at dette skal gjelde for månedene desember, januar, februar og mars. Samtidig settes det er tak for hvor mye strømforbruk staten støtter; 5000 kWt per måned.

Sammen med kutt i elavgift og en solid økning i bostøtten, kan dette utgjøre en kostnad for staten på cirka 10 milliarder kroner.

Statsminister Jonas Gahr Støre har sine ord i behold når han kaller dette «kraftfulle tiltak».

KOMMENTATOR: Politisk redaktør i Dagbladet, Geir Ramnefjell. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
KOMMENTATOR: Politisk redaktør i Dagbladet, Geir Ramnefjell. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Alt i alt er dette et godt grep fra regjeringen. Politikken ville likevel ikke vært seg selv, hvis det ikke ble litt krangling før dette går gjennom i Stortinget. Men det haster, ifølge. Ordningen må bankes gjennom ganske raskt hvis den skal kunne gjelde allerede for desember måned.

Det som kan komme til å bli sentrum for krangelen, er forholdet mellom andelen av regningen over 70 øre som staten betaler – 50 prosent, og taket på støtte per måned – 5000 kWt.

Sånn som dette forholdet er nå, treffer ordningen veldig bredt. Hvis støttebeløpet øker, og taket senkes, vil man med den samme pengebruken kunne treffe smalere, men bedre mot de som har et moderat strømforbruk.

Eller for å si det på en annen måte: Vanlige strømkunder vil kunne komme bedre ut.

I tillegg vil man da oppfordre sterkere til strømsparing og strømsparende tiltak – en årelang unnlatelsessynd i Norge.

TAR REGNINGA: Regjeringen presenterer flere nye tiltak i forbindelse med strømkrisa. Vis mer

Gjennomsnittlig strømforbruk per husstand i Norge er på 16 000 kWt per år, ifølge SSB (lenken inneholder også oversikt over gjennomsnittlig forbruk for ulike boligtyper). Forbruket varierer sterkt gjennom året, og er høyest i vintermånedene. Det er likevel bare de med de største boligene som vil snuse på taket som er satt på 5000 kWt per måned.

Ikke alle som bor i store hus har god råd, men da blir spørsmålet hvilke hensyn som skal veie tyngst. Skal vanlige folks strømforbruk dekkes mest, eller må de jenke seg for å gi plass til de som sitter i store, trekkfulle hus. Med på lasset risikerer man da også støtte til mye av det utskjelte «luksusforbruket».

Det kan altså være grunn til å justere forholdet mellom støttebeløp og støttetak før det bankes gjennom i Stortinget. I det store og hele fortjener likevel ordningen støtte, av flere grunner:

Den er fleksibel. Raser strømprisen av gårde, og blir enda høyere i løpet av vinteren, løser denne ordningen problemet uten at Stortinget trenger å gå nye runder for å få på plass nye grep.

Den støtter folk der strømprisen faktisk er høy. Strømprisen varierer fra landsdel til landsdel. Denne ordningen treffer målrettet dem som rammes hardest av strømprisene, og er dermed bedre enn å smøre utbetalingene jevnt ut over hele landet.

I tillegg stimulerer den også allerede til en viss grad til strømsparing. Gjennomsnittlig strømpris de siste årene har vært på mellom 30 og 40 øre per kWt, langt under 70 øre per kWt som nå er foreslått som grense. Halvparten av prisen over dette må kundene dessuten fortsatt betale selv, hvis regjeringens forslag får flertall i Stortinget.

Det vil fortsatt gjenstå noen utfordringer med denne ordningen. Det er ingen løsning for fjernvarme, noe som garantert kommer til å bli gjenstand for kritikk de neste dagene.

Rødt er også på krigsstien, og spør hva staten skal gjøre med resten av milliardene den henter inn i form av økte strømpriser og gasspriser denne vinteren. Det vil sikkert vinne noe gjenklang. Når staten bruker nesten 10 milliarder kroner ekstra på strøm – like mye som flere ganger det antatte handlingsrommet på budsjettet de neste årene, så forteller det likevel at pengebruken allerede er enorm.

Nå gjelder det å få vedtaket på plass i Stortinget, så politikerne gjør seg fortjent til det som faktisk gjør at vi har tillit til dem: At de klarer å finne raske løsninger, på tvers av partigrenser, når kriser melder seg.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer