DEBATT

Guttene faller fra i skolen

Nå må gutta prioriteres

Skolen er best tilpasset jentenes egenskaper, forutsetninger og behov. Jeg frykter at det nye faget Folkehelse og livsmestring kan bidra til å forsterke dette.

Utfordringer som fortrinnsvis jenter har, blir tatt på alvor i skolen, men hva med guttas? spør kronikkforfatteren. Foto: Gorm Kallestad / NTB
Utfordringer som fortrinnsvis jenter har, blir tatt på alvor i skolen, men hva med guttas? spør kronikkforfatteren. Foto: Gorm Kallestad / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Folkehelse og livsmestring (FoL) ble innført som nytt tverrfaglig tema i skolen fra høsten 2020. Dette initiativet er blant annet en konsekvens av det som synes å være en sterk økning i emosjonelle vansker, spesielt blant jentene. Men hva med gutta?

I samarbeid med Per Frostad og Per Egil Mjaavatn ved Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU, har jeg forsket på ungdoms emosjonelle problemer, stress og mestringstro gjennom videregående skole.

MÅTTE GÅ: Dagbladets poltiske reporter, Steinar Suvatne, forklarer hvorfor Lan Marie Berg måtte gå, og hvordan Raymond Johansen skal danne et nytt byråd. Reporter: Steinar Suvatne. Foto: NTB / Vegard Krüger / Bjørn Langsem Vis mer

I våre spørreundersøkelser kommer elevenes subjektive opplevelser til uttrykk. Dataene tyder på at gutters emosjonelle problemer er på et forventet nivå og at de ikke endrer seg i løpet av videregående skole.

Situasjonen er imidlertid en helt annen for jentene. I gruppen med svært omfattende emosjonelle problemer er det fem ganger så mange jenter som gutter, og i en sammenligning med Akershus-undersøkelsen fra 2000 finner vi at omfanget har doblet seg.

Jentene gir også uttrykk for en lavere tro på at de vil mestre fremtidige utfordringer, samtidig som de er vesentlig mer plaget av skolestress.

Dette fenomenet har fått massivt med oppmerksomhet i både media, forskning og skolepraksis de siste årene. Utfordringer som fortrinnsvis jenter har, blir tatt på alvor i skolen, men hva med guttas?

Til tross for at de fleste gutter tilsynelatende har det bra, ikke er stressa og har tro på at de vil mestre sine utfordringer, finner vi i mer objektive registerdata at unge menn er overrepresentert i statistikkene omkring kriminalitet, narkotikamisbruk, unge uføre (18-24 år) og selvmord. Dette har ikke fått tilsvarende oppmerksomhet som jenters emosjonelle problemer.

Utdanning er en vesentlig forklaringsfaktor for menneskers opplevelse av å ha et godt liv. I Stoltenberg-utvalgets rapport om kjønnsforskjeller i skolen kommer det frem at det er klart flest gutter som får spesialundervisning, jentene får bedre standpunkt-karakterer i alle fag foruten kroppsøving, og at flere gutter enn jenter ikke fullfører sin videregående opplæring.

Dette får naturligvis konsekvenser for guttenes valgmuligheter, selvoppfatning og motivasjon for mer skolearbeid.

OECD rapporterer at ingen land har en nasjonal politikk for å redusere kjønnsforskjeller i utdanning der disse går i menns disfavør. I Norge er kvinner i klart overtall ved de mest attraktive utdanningslinjene og generelt i høyere utdanning. I tillegg fullfører de sine studieløp i vesentlig større grad enn sine mannlige studentkollegaer.

Siden 1970 har kjønnsforskjellen i høyere utdanning snudd fra minus 4 til pluss 17 prosentpoeng i kvinners favør. Prognoser tyder på at dette vil øke til pluss 28 prosentpoeng i 2040. Hvilke konsekvenser får dette for menns folkehelse og livsmestring?

I NRK-serien «Mannefall» blir vi kjent med ufaglærte menn som ønsker å stifte familie, men som lever alene mot sin vilje. Menn med lav utdannelse tjener mindre, får færre barn og dør tidligere enn menn med høyere utdannelse.

En prognose fra SSB tyder på at arbeidslivet i økende grad vil etterspørre formell kompetanse. Sysselsettingen vil øke i det som idag er kvinnedominerte yrker, og avta i de mannsdominerte.

Jeg er ikke overbevist om at ungdommers selvrapporterte beskrivelser omkring egen helse og mestring bør være den viktigste informasjonskilden til skolens innhold og form. Ser vi funnene fra våre data i lys av mer objektive registerdata, kan det virke som at jentene lider i prosessen, men at gutta til slutt taper i konkurransen med jentene.

Flere initiativ og tiltak indikerer at utfordringer som fortrinnsvis jentene har, blir godt belyst og ivaretatt i form av en mengde forskning, programmer og undervisningsopplegg for skolen, for eksempel Robust, #psyktnormalt, Tankekraft – et livsmestringsprogram og Timen i livet..

Det er vanskeligere å finne forskning og praksis omkring tiltak som er rettet mot guttenes sviktende skoleprestasjoner og følgene dette får for deres folkehelse og livsmestring. Guttenes utfordringer prioriteres ikke i tilsvarende grad. Det kan slik virke som at FoL, som tverrfaglig tema, bidrar til å forsterke skolens tilpasning til jenters fremfor gutters egenskaper, forutsetninger og behov.

Ulike utfordringer krever ulike tiltak. For meg er det åpenbart at det er viktigere at de med ansvar for skolens innhold og form, har kunnskap om folkehelse og livsmestring, enn at elevene selv skal lære mer om det.

Vi står overfor en massiv og voksende samfunnsutfordring som vil kreve omfattende endringer i skolen. Jeg vil oppfordre politikere, forskere og praktikere til å større grad prioritere guttene, spesielt de som tilsynelatende ikke mestrer skolens prestasjonskrav. Hva kan vi gjøre for dem?

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer