Krigen mot narkotika må nå være over i Norge. Mindretallsregjeringen la fredag fram lovforslaget som skal sørge for å gjennomføre en rusreform, som avkriminaliserer bruk og besittelse av mindre mengder narkotika. Et flertall på Stortinget bør kunne stille seg bak, selv om flere av partiene har uttrykt alt fra skepsis til sterk motstand. Vil de virkelig fortsette krigen?
Den avdøde juss-nestoren Johs. Andenæs var en av dem som bygget opp straffesystemet da frykten for narkotikaen meldte seg i det norske samfunnet på 70-tallet. Et par tiår seinere hadde han snudd. «På narkotikafeltet har vi hatt århundrets største feilinvestering i straff», var hans dom da han så i bakspeilet.
Dette lovforslaget er et sjumilssteg vekk fra dette. Det flytter bruken og besittelsen av mindre mengder narkotika vekk fra straffesporet og over til helsesporet. Kjernen i lovforslaget er dermed en sosialpolitisk revolusjon. Den vil kunne endre og forbedre livet til alle rusavhengige i Norge, og gi et mer fornuftig grunnlag for forebygging.
For å få dette i havn har lovforslaget noen justeringer fra utvalgsrapporten som ligger til grunn, som ser ut til være lagt inn for å imøtegå kritikerne:
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger