KOMMENTARER

Nå skal lærerne i husarrest

Godt nytt skoleår!

Nå skal lærerne i husarrest
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Når skolene og barnehagene åpner igjen etter helga, blir coronasmitten sluppet løs. Selv om omfattende testing skal begrense omfanget, kommer omikron-varianten til å spre seg raskt blant uvaksinerte barn og lengtende ungdommer. Og videre blant lærere og andre ansatte.

Selv om klassekamerater og kolleger blir smittet, skal både barn og voksne fortsette å gå på skolen og i barnehagen. Ansatte får fritak fra karantene i arbeidstida, men ikke på fritida. De må gå på jobb, men kan ikke gå i middag etterpå. Det er en politisk beslutning, som gjør at mange av dem står foran lange uker og måneder med mer eller mindre sammenhengende husarrest.

Reaksjonene er sterke. Fagforbundet, Utdanningsforbundet, Lektorlaget og Skolenes landsforbund kritiserer fritaket. Lærere freser i sosiale medier. Marit Himle Pedersen er sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet og skriver i Agenda Magasin at mange lærere føler seg glemt, både av politikere og arbeidsgivere de siste to åra. Med håndsprit som eneste smittevern og stadig nye unntak fra smittevernreglene, skriver hun at mange lærere føler at de blir «ofret» for å holde samfunnets hjul i gang.

Barna skal smittes. Men dette er det ingen som sier, verken regjeringen eller helsemyndighetene. Du hører det ikke fra helseminister Ingvild Kjerkol, kunnskapsminister Tonje Brenna, helsedirektør Bjørn Guldvog eller folkehelsedirektør Camilla Stoltenberg. Til tross for sistnevntes gjentatte forsikringer om åpenhet, sist i et nyttårsintervju publisert i NTB torsdag morgen. Heller ikke den forrige helseministeren, Bent Høie, eller den forrige kunnskapsministeren, Guri Melby, sa at dette var intensjonen. Men også de slapp smitten løs i skolene, da de etter sommerferien fjernet både smitteverntiltak og smittesporing.

Selv om ingen sier det, er det klart at dette er strategien. I Danmark får alle barn over 5 år tilbud om vaksine før skolestart. I Norge har vi formelt ennå ikke tatt stilling til om friske barn mellom 5 og 12 år skal få vaksine. Men utsettelsen er også en politisk avgjørelse. Når barna sendes på skolen uten vaksine og med fritak fra smittekarantene, blir de smittet. Og de smitter videre.

Det er gode grunner til å velge denne strategien. Barn blir sjeldent særlig syke av covid-19, derfor er regnestykket over fordeler og bivirkninger ved vaksiner annerledes for barn enn for voksne.

Nærkontakter til en smittet person skal som hovedregel i smittekarantene i 10 døgn. For husstandsmedlemmer og tilsvarende nære nærkontakter, som kjærester og bestevenner, er reglene enda strengere. Det vil de også være for barn og ansatte i skoler og barnehager framover. Men fordi smitten er høy nå, vil slike karantenereglene raskt føre til en uholdbar situasjon i skolene. Barn har mange nærkontakter, og unntakene skal forhindre halvtomme klasserom.

Åpne skoler gir bedre undervisning, det er særlig viktig for en del sårbare barn og det er viktig fordi hjemmeundervisning også binder opp foreldre som ellers skal være på jobb. Det politiske presset for å holde skolene åpne er enormt, og regjeringen får også sterk kritikk for å holde de videregående skolene på rødt nivå.

Samtidig har skolen en bemanningskrise, og et rekordhøyt sykefravær kombinert med omfattende smittekarantene skaper raskt en situasjonen uten lærere igjen til å undervise. Det er derfor lærerne og de andre ansatte får unntak fra karantene for å gå på jobb. Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad er åpen på at dette politiske hensynet trumfer de smittevernfaglige, også for Helsedirektoratet. Det finnes ingen ideell løsning.

Dette er krevende vurderinger. Og de stiller alle ansatte i skoler og barnehager i en situasjon der de hver dag må møte på jobb med stor risiko for å bli smittet.

For å bøte på dette, har regjeringen bedt kommunene prioritere dem til vaksinedose 3. En av fem ansatte i skoler og barnehager har fått en slik oppfriskningsdose nå. De fleste andre må vente. Det hjelper nemlig lite å prioritere disse gruppene nå, når de ikke er blitt prioritert tidligere. Dose 3 gis tidligst 20 uker etter at man fikk andre dose. Og siden lærerne ikke ble prioritert i fjor, blir det både februar og mars før mange av dem er kvalifisert for en oppfriskningsdose. Først ei uke etter dose 3 kan de få unntak for karantene også på fritida.

For fire av fem ansatte i skoler og barnehager er det langt fram dit. De blir ofret for å holde hjulene i gang.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer