LEDER

Landsmøte i MDG:

Nærmere forhandlingsbordet

På helgas landsmøte vedtok MDG politikk som gjør partiet mer modne for forhandlinger etter valget.

STORTINGSKAMP: Partileder i MDG Une Bastholm og samferdselsbyråd i Oslo, Lan Marie Berg, håper begge to på stortingsplass til høsten. Foto: Heiko Junge / NTB
STORTINGSKAMP: Partileder i MDG Une Bastholm og samferdselsbyråd i Oslo, Lan Marie Berg, håper begge to på stortingsplass til høsten. Foto: Heiko Junge / NTB Vis mer
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

Miljøpartiet de grønne (MDG) gjennomførte i helga vårens andre landsmøte blant stortingspartiene. Ett års erfaring har vist at digitale, politiske møter øker sjansen for overraskelsende vedtak, kanskje fordi det er vanskeligere for ledelsen å koordinere og påvirke stemningen når landsmøtesalen er virtuell.

GÅR HARDT UT: MDG-leder Une Bastholm går hardt ut mot Senterpartiet-leder Trygve Slagsvold Vedum. Vedum slår tilbake. Video: MDG / Dagbladet TV Vis mer

For MDG sto det mye på spill foran dette landsmøtet. Partiet har dalt på meningsmålingene etter to år med stabil oppslutning over sperregrensa på fire prosent. Til tross for at partiet har den mest radikale klima- og miljøprofilen på Stortinget, har de likevel havnet litt i skyggen i takt med at klimadebatter internt i blokkene på Stortinget har fått mer oppmerksomhet. Mye av debatten foran landsmøtet dreide seg dermed om strategi. Skulle MDG gå for en enda mer radikal politikk, eller innta standpunkter som gjør det lettere å gå inn i eventuelle forhandlinger med andre partier etter høstens valg?

Den sistnevnte holdningen vant fram. Det ble særlig tydelig i to sentrale saker: Kjøttforbruk og elektrifisering av oljeplattformer.

Programkomiteen ønsket å gå inn for en formulering om halvering av kjøttforbruket på lang sikt, en skjerping av allerede gjeldende politikk. Dette ble utfordret av Oslo MDG som ville halvere innen 2025, og andre partilag som ville sette tidspunktet til 2030. Denne debatten ble den klart mest omfattende under landsmøtet. For partiledelsen må det regnes som et klar seier at landsmøtet tilslutt stilte seg bak halvering på «lang sikt», uten tidsangivelse.

Forut for landsmøtet blåste det også opp en strid om elektrifisering av oljeplattformer, blant annet fra Trøndelag MDG som har stilt spørsmål ved om det å fjerne utslipp fra plattformene hadde noen annen hensikt enn å «grønnvaske» olja. MDG vedtok som ventet et radikalt standspunkt om oljeslutt innen 2035, men endte tilslutt med vedtak som går inn for å fjerne utslipp fra plattformene i mellomtida med «nullutslippsløsninger».

På disse to symboltunge områdene, kjøtt og olje/elektrifisering, har partiet dermed landet standpunkter som gjør det enklere å gå i forhandlinger etter valget. Det vil også gjøre det lettere for partiet å unngå å framstå som tvert umulige samarbeidspartnere i debatter i valgkampen.

Dette støtter opp under det som trolig er partiets store mål: Å få et gjennombrudd med valgoppslutning over sperregrensa, med en partigruppe som vil være en nødvendig del av et flertall. I så fall vil De grønne møte i forhandlinger med harde standpunkter, som samtidig er konstruktive og ikke milevis fra partiets vedtatte politikk.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer