Patriotiske filmer om norsk krigshistorie har det vært mange av i åras løp. Filmer som «Den største forbrytelsen» har vært langt mer sjeldne. Det er trist.

Marte Michelet kom med boka «Den største forbrytelsen» i 2014; fortellingen om den jødiske Braude-familien under 2. verdenskrig. Fire år etter kom «Hva visste hjemmefronten?» – ei bok som vakte debatt den gang, men som i høst har ført til en verbal krig mellom hennes tilhengere og motstandere. Det som har utløst den nye debatten, er motboka «Rapport frå ein gjennomgang av Hva visste hjemmefronten?», skrevet av historikerne Elise B. Berggren, Bjarte Bruland og Mats Tangestuen.

Med filmatiseringen av «Den største forbrytelsen» har Marte Michelet vist at hennes bøker er liv laga, uansett om det er faktafeil i «Hva visste hjemmefronten?»

Aldri har jeg vært så flau over å være norsk som da jeg forrige mandag tilbrakte to timer og åtte minutter foran filmlerretet i Nordisk Films lokaler i Nydalen i Oslo. Jeg visste at mange nordmenn var både helt eller delvis medskyldige i forfølgelsene av norske jøder under krigen, men å se dette så tett og nært gjorde meg både kvalm og sint.