LEDER

Militærkuppet i Myanmar

Når det ringer hos Telenor

Militærkuppet i Myanmar burde få det til å ringe hos Telenor.

HØRER DERE?: Demonstranter viser motstand mot militærkuppet for halvannen uke siden. Foto: REUTERS I NTB
HØRER DERE?: Demonstranter viser motstand mot militærkuppet for halvannen uke siden. Foto: REUTERS I NTB Vis mer
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

Myanmar er tilsynelatende tilbake til start. Lederen som framfor noen annen bærer folkets røst, Aung San Suu Kyi, er i husarrest. Hun er enda en gang arrestert av generalene som igjen styrer landet. Militærkuppet for halvannen uke siden kom etter at Suu Kyi og hennes parti vant valget i november på så overbevisende vis at generalene bestemte seg for at valget måtte stjeles - la oss kalle det en liten Trump. Buddhistiske munker og det sivile samfunnet tar igjen opp kampen mot generalene med det eneste våpenet de har, sivil ulydighet og demonstrasjoner. Tirsdag begynte noen i politiet å skifte side, og støttet demonstrantene. Alt dette er gjenkjennelig i Myanmars nyeste historie.

KUPP: Hæren i Myanmar har tatt kontroll over landet og skal beholde makten i ett år, melder en TV-kanal tilhørende militæret. Video: AP Vis mer

Likevel er ikke Myanmar helt tilbake til start. Da de militære startet sin lek med demokrati for ti år siden var det fordi de var presset til det. Landet som 50 år tidligere hadde vært et av Asias mest velstående, var blitt et av de fattigste. Landet trengte allianser og investeringer fra Vesten, og ikke bare handel på betingelser diktert av Kina. Slik de trenger investeringer og handel med andre land enn Kina nå. Det står fast, selv om generalene har kastet det sivile styret i fengsel. Men smaken på demokrati lar seg ikke stanse av at de folkevalgte lederne er buret inne. For ånden - når den først er sluppet ut - lar seg ikke så lett presse tilbake på lampa.

Norge var en viktig aktør under den delvise innføringen av demokrati for ti år siden. Når norske ministere dro til landet i flokk og følge for å sole seg i glansen fra hun som da var et frihets- og demokrati-ikon - Aung San Suu Kyi - fulgte norsk næringsliv villig med på lasset. Sånn fikk Telenor - 54 prosent eid av den norske staten - sin posisjon som en av de ledende leverandører av tele- og nett-tjenester i Myanmar.

Med kontrakten om å bygge ut infrastrukturen i landet kom også et ansvar. Et ansvar som på grunn av omstendighetene gikk ut over det rent kommersielle. Telenor red inn i Myanmar på en bølge av demokratiske forventninger. Hvis de forventningene ikke lenger er gyldige, når Telenor nå tvinges til å stenge nettet som demonstrantene bruker til å mobilisere tilhengere, og hvis generalene i Myanmar bruker det norskeide nettet til å kontrollere folket, må Telenor nå ri ut av Myanmar på de bølgene militærdiktaturet skaper. Hvis generalene ikke bruker vettet og klatrer ned, må Telenor komme seg ut av Myanmar.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer