Myanmar er tilsynelatende tilbake til start. Lederen som framfor noen annen bærer folkets røst, Aung San Suu Kyi, er i husarrest. Hun er enda en gang arrestert av generalene som igjen styrer landet. Militærkuppet for halvannen uke siden kom etter at Suu Kyi og hennes parti vant valget i november på så overbevisende vis at generalene bestemte seg for at valget måtte stjeles - la oss kalle det en liten Trump. Buddhistiske munker og det sivile samfunnet tar igjen opp kampen mot generalene med det eneste våpenet de har, sivil ulydighet og demonstrasjoner. Tirsdag begynte noen i politiet å skifte side, og støttet demonstrantene. Alt dette er gjenkjennelig i Myanmars nyeste historie.

Likevel er ikke Myanmar helt tilbake til start. Da de militære startet sin lek med demokrati for ti år siden var det fordi de var presset til det. Landet som 50 år tidligere hadde vært et av Asias mest velstående, var blitt et av de fattigste. Landet trengte allianser og investeringer fra Vesten, og ikke bare handel på betingelser diktert av Kina. Slik de trenger investeringer og handel med andre land enn Kina nå. Det står fast, selv om generalene har kastet det sivile styret i fengsel. Men smaken på demokrati lar seg ikke stanse av at de folkevalgte lederne er buret inne. For ånden - når den først er sluppet ut - lar seg ikke så lett presse tilbake på lampa.