I en tilstand av noe som kan minne om ideologisk eufori, har Dagbladet på lederplass kokt sammen en svært tynn suppe med overskriften «Hyklersk om rødt kjøtt». Hovedangrepet kommer mot landbruksminister Sandra Borch og Sp, som nok kan svare godt for seg selv, men når teksten inneholder så utrolig mange feil - og vi i Opplysningskontoret for egg og kjøtt dras inn i debatten - fordrer dette et svar også fra oss.
For det første, så heter vi Opplysningskontoret for egg og kjøtt (OEK), og ikke Opplysningskontoret for kjøtt og fisk. Det er heller ikke riktig at Mat- og landbruksministeren styrer Opplysningskontoret for egg og kjøtt, og nei, vi er ikke et lovpålagt organ.

Hyklersk om rødt kjøtt
Opplysningskontorene er derimot tilknyttet «Lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvarer» fra 1936. Formålet med loven er å fremme omsetning av blant annet norskprodusert storfe, sau, svin, melk, egg, korn og grønnsaker.
OEK har et eget styre, bestående av representanter fra samlet norsk egg- og kjøttbransje. Overordnet myndighet er Omsetningsrådet, et offentlig organ med frittstående stilling og mandat fra Stortinget. Og det er Stortinget gjennom behandling av de årlige jordbruksoppgjørene og Stortingsmeldinger om matproduksjon og landbruk som bestemmer hvordan mat- og landbrukspolitikken skal være og hva som skal produseres.
Ikke fullt så godt forankret
Dagbladet hevder at «det er godt faglig forankret hvorfor det er klokt å redusere forbruket av kjøtt, spesielt rødt kjøtt. Faren for hjerte- og karsykdommer øker, klimagassene er høye, dyrevelferden for dårlig mange steder, i tillegg gjør den norske kjøttproduksjonen at vi gjør oss avhengige av import av kraftfor fra andre land. Det svekker forsyningssikkerheten.»
Det er faktisk stor grad av usikkerhet knyttet til negative helseeffekter knyttet til inntak av rødt kjøtt. Men, vi har registrert at også andre og sentrale fagpersoner i debatten om rødt kjøttkonsum og NNR hevder at det ikke finnes usikkerhet knyttet til negativ sammenheng mellom rødt kjøtt og helse.
Da har nok ideologisk blindhet slått til. Mange studier viser stor usikkerhet om eventuelle sammenhenger mellom høyt inntak av rødt kjøtt og negativt helseutfall. En av verdens ledende eksperter på helse- og kostholdssammenhenger, professor ved Stanford John Ionnaidis, uttaler også:
«The biggest problem is that the vast majority of studies are not experimental, randomized designs. Simply by observing what people eat - or even worse, what they recall they ate - and trying to link this to disease outcomes is moreover a waste of effort. These studies need to be largely abandoned.»

Vi må hindre mobbing med døden som utgang
Forskergruppen bak Global Burden of Disease har videre utviklet en ny metode for å vurdere styrken i kunnskapsoppsummeringer for sammenhenger mellom risikofaktorer og sykdom. De konkluderer med at sammenhengen mellom iskemisk hjertesykdom og konsum av rødt kjøtt er svak.
World Cancer Research Fund uttaler i sin siste store rapport at det virker stadig mer usannsynlig at ett enkelt næringsmiddel, som for eksempel rødt kjøtt, kan ha skylden for sykdom. Så vi har nok litt forskjellig oppfatning av hva god forankring er.
Synsing rundt mat og klima
Samlet sett utgjør klimagassutslippene fra norsk landbruk rundt ni prosent av de samlede utslippene i Norge. Og det jobbes konstant med å få utslippene fra landbruket ned. Det skjer mye når det gjelder både avl og fôr, så vi skal videre ned. Men det bør tas med i betraktning at utslippene fra jordbruket i stor grad er biologiske, og dermed inngår i en syklus i motsetning til de fossile utslippene.
Mytene om norsk fôrimport lever dessverre i beste velgående. Om lag 20 prosent av fôret er i gjennomsnitt importert, og om ti år vil tallet være betydelig lavere på grunn av pågående arbeid med å øke den norske andelen av foret. Per i dag er norskandelen i fôret til melkekyr eksempelvis rundt 82 prosent, for ammekyr er norskandelen cirka 97 prosent og for sau/lam cirka 96 prosent.

Vårlig huskeliste til mannen
Dagbladet påstår videre at forsyningssikkerheten blir svekket på grunn av import at kraftfor. Virkeligheten er at om vi skal erstatte kjøtt- og meieriprodukter med vegetabilske varer blir vi mer avhengig av import. Selv om vi øker egenproduksjonen av grønt maksimalt vil vi ikke greie å dekke proteinbehovet vårt med hva som er mulig å produsere i Norge. Med mindre vi alle skal spise graut, flatt-brød og rotvekster.
Og helt til slutt, forbruket av rødt kjøtt har ikke økt nevneverdig de siste åra. I 1890, der vi har de eldste forbruksdataene fra, var forbruket av rødt kjøtt fra storfe og sau per capita på omtrent samme nivå som i 2021. Men, vi drakk mye mer melk. Så vi spiser mindre drøvtyggerprodukter (kjøtt og melk fra storfe, sau og geit) per person i dag, enn vi gjorde for over 100 år siden.

Liksomkjendisene gjør oss dummere
I dag er omtrent 2/3 av det norske kostholdet plantebasert, men dessverre er bare cirka 20 prosent av de vegetabilske varene norskproduserte. Her må vi øke norskandelen, men dette må vi få til uten å redusere norsk egg- og kjøttproduksjon. Og ressursene i norske utmarks- og grasarealer kan bare nyttes til kjøtt- og melkeproduksjon.
Ideologisk blindhet
Store deler av norsk presse ser ut til å ha blitt rammet av ideologisk blindhet når det kommer til diskursen om sammenhenger mellom rødt kjøtt, helse og klima. Kanskje alt oppstyret rundt den pågående NNR-prosessen har skylden?
Kunne det kanskje være et poeng å se mer kritisk på NNR-prosessen: Se på utvalget av forskning, hvordan forholder det seg med kvaliteten på forskningen, hva som er anerkjente som gode prosesser, utvalget som er gjort av «de mest anerkjente forskerne (sic)», høringsrunder der konklusjonen er trukket før blekket er tørt?
Den norske biologen og filosofen Nils Roll-Hansen skrev i en kommentar til juks avdekket i forskning i 2006: «Det er verdt å merke seg at de store og konsekvensrike villfarelser i vitenskapens historie skyldes dårlig vitenskap. Spesielt mangel på grundig kritisk prøving …»
Sitatet er kanskje like relevant i dag?