DEBATT

Reiser til utlandet

Når kjærlighet reduseres til en «unødvendig fritidsreise»

Min kjæreste og familie i Danmark er ikke mer unødvendig for meg, enn familien i Bergen er for Mæland.

KJÆRESTE I UTLANDET: Jeg aksepterer ikke at det å reise hjem til sine nærmeste, i mitt tilfelle til kjæresten i Danmark, degraderes til samme kategori som en feriereise til Dubai, skriver Beate K Østhus. Foto: Privat
KJÆRESTE I UTLANDET: Jeg aksepterer ikke at det å reise hjem til sine nærmeste, i mitt tilfelle til kjæresten i Danmark, degraderes til samme kategori som en feriereise til Dubai, skriver Beate K Østhus. Foto: Privat Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Siden mars 2020 har vi blitt vant til å forholde oss til at reiser defineres som nødvendige eller unødvendige. Det er forståelig at kategorisk begrepsbruk benyttes når regler skal omfavne mange ulike problemstillinger. Men det er også problematisk. Ordet unødvendig defineres som noe overflødig, unyttig og hensiktsløst.

I skrivende stund er det kun arbeidsreiser, studiereiser, samt reiser på grunn av sterke velferdshensyn; som f.eks. samvær med mindreårige barn eller besøk til nærstående familie som er alvorlig syk, som defineres som nødvendige utenlandsreiser. «Hvis du reiser utenlands for å besøke ektefelle, kjæreste eller andre nære relasjoner som ikke er alvorlige syk, blir dette ikke definert som sterke velferdshensyn (helsenorge.no)». Dermed defineres altså reiser utenlands for å være sammen med kjæreste eller ektefelle som unødvendig. Det opplever jeg som problematisk.

I et intervju med Dagbladet (11.04.20) uttalte justisminister Monica Mæland: «Det å reise hjem er ikke en unødvendig fritidsreise. De fleste av oss aksepterer at det å være sammen med sine nærmeste det er lov.»

Så burde regjeringen kanskje anerkjenne at dette også gjelder de av oss som har sine nærmeste utenfor Norges grenser. I mars dette året stilte Dagbladet spørsmålet «Hva er en unødvendig fritidsreise?», hvorpå Mæland svarte at «det er en reise som ikke har et viktig formål».

De fleste vil anse det å være sammen med ektefelle eller kjæreste som et ytterst viktig formål, som langt i fra oppleves som unødvendig. Dermed oppleves begrepsbruken og kategoriseringen som problematisk.

Pre pandemi ville verken politikere eller menigmann omtale reiser hjem til en ektefelle som en reise av det unødvendige slaget. Heller ikke på tvers av landegrenser. Ved å definere utenlandsreiser for å være sammen med sine nærmeste som unødvendige, så reduseres ikke bare viktigheten av å være sammen med sine kjære, men også konsekvensene av å være fratatt muligheten.

For fem år siden besluttet jeg at tilværelsen skulle deles mellom mitt fedreland Norge, og Danmark: hjemlandet til min kjæreste. Min kjæreste har tre barn og min jobb og karriere er i Norge, så for oss var det en naturlig løsning at jeg skulle pendle mellom de to landene.

Valget om å pendle ble tatt i en virkelighet hvor det å bevege seg fritt over landegrenser var noe vi tok for gitt og anså som en naturlig del av hverdagen. Vi levde i en globalisert verden hvor Norge verken var selvforsynt med næringsmidler, eller kjærlighet for den saks skyld. Den virkeligheten endret seg brått og brutalt for drøyt ett år siden.

Likevel er det ikke sånn at nødvendigheten av å være sammen med min kjæreste har avtatt, som følge av at koronarestriksjonene har tiltatt. Tvert imot. I krise så forsterkes nødvendigheten av å være sammen med sine nærmeste. Og vi har alle levd i en form for krisesituasjon det siste året.

Som sexolog og parterapeut har jeg det siste året møtt par som lider under presset av for MYE tid sammen. For andre par er problemstillingen omvendt: Reiserestriksjoner gjør at flere opplever at de får altfor liten, eller ingen, tid sammen.

Uavhengig av problemstillingen, er det godt dokumentert at kvaliteten på våre parforhold og nærmeste relasjoner henger sammen med vår generelle livskvalitet, trivsel og psykiske helse Det er krevende nok for de av oss som ikke vet når vi kan får være sammen med våre kjæreste neste gang, uten at regjeringen skal legge last til byrden ved å definere våre relasjoner som noe «unødvendig». Min kjæreste og familie i Danmark er ikke mer unødvendig for meg, enn familien i Bergen er for Mæland.

Jeg kritiserer ikke tiltakene i seg selv. Jeg anerkjenner og aksepterer at også nødvendigheter må begrenses i en pandemi. Jeg skal fortsette å etterleve et koronareglement i stadig endring. Jeg er dog kritisk til begrepsbruken og språket som blir benyttet av våre politikere i denne sammenhengen.

Det er misvisende å likestille en reise for å være sammen med sine nærmeste med en faktisk fritidsreise til Dubai. Jeg er med på at en reise til Dubai for å få en pause fra koronarestriksjonene i hjemlandet, er unødvendig under de rådende omstendighetene. Jeg aksepterer derimot ikke at det å reise hjem til sine nærmeste degraderes til samme kategori.

Å sammenligne en feriereise til Dubai med en reise hjem til kjæresten sin, er like misvisende som å sammenligne en banan med en agurk. De har samme form, men der stopper også likheten. Til ettertanke blir min reise hjem til kjæresten definert som «et anerkjennelsesverdig formål» av den danske regjeringen.

TREDJE DOSE: Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad utelukker ikke en ny mutert virusvariant, og tror det ligger an til at folk må få en tredje, oppdatert, vaksinedose etter hvert. Video: Dagbladet Vis mer

Jeg forstår at det av smittevernsfaglige hensyn kan være nødvendig å fraråde også reiser hjem til sine nærmeste, slik regjeringen har gjort denne påsken. Men det ville vært mindre arrogant og mer anstendig om regjeringen kategoriserte denne type reiser som NØDVENDIGE, men at de likevel må frarådes.

Når man bruker ord som «dugnad» og «unødvendige fritidsreiser» så gir man inntrykk av at belastningen av tiltakene er jevnt fordelt og at tiltakene ikke er særlig inngripende. Dermed blir valg av ord viktig.

"FLYSKAM": Helse- og omsorgsminister Bent Høie mener ingen skal skamme seg over å reise til utlandet, men påpeker at reising fortsatt ikke er anbefalt. Reporter: Jørgen Gilbrant. Video: Kristian Ridder-Nielsen Vis mer

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer