KINA-MØTE: Kinas utenriksminister Wang Yi har vært på Norgesbesøk og diskutert aktuelle spørsmål med utenriksminister Ine Eriksen Søreide Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
KINA-MØTE: Kinas utenriksminister Wang Yi har vært på Norgesbesøk og diskutert aktuelle spørsmål med utenriksminister Ine Eriksen Søreide Foto: Lise Åserud / NTB scanpix Vis mer

LEDER

Når Norge er et lydrike

Den kinesiske utenriksministerens advarsel om å «politisere» Nobels fredspris er en påminnelse om de ydmykende forpliktelsene Norge har overfor Kina.

Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

Kinas utenriksminister Wang Yi har vært på Norgesbesøk og diskutert aktuelle spørsmål med utenriksminister Ine Eriksen Søreide. Blant temaene var Norges plass i Sikkerhetsrådet i FN, menneskerettigheter og håndteringen av coronapandemien. Hva som konkret kom ut av samtalene er ikke kjent. Derimot vet vi at Wang Yi er på Europa-turné for å bedre Kinas omdømme og diplomatiske forbindelser. Internasjonalt sliter Kina med virkningen av undertrykkelsen av uigurene, den nye sikkerhetsloven i Hong Kong, USAs handelskrig og sin aggressive oppførsel i omstridte områder i Sørkinahavet.

NEKTET: Kinas utenriksminister nektet å vedgå at coronaviruset oppsto i Kina. Video: Regjeringen.no Vis mer

Det er i dette perspektivet vi skal forstå hva Wang Yi uttalte om Nobelprisen på en pressekonferanse i Oslo. Ifølge utenriksministeren vil Kina «forkaste ethvert forsøk av noen som helst til å politisere Nobels fredspris og intervenere i Kinas indre anliggender». Så la han til: «Kinas holdning om dette er steinhard», ifølge Aftenpostens referat.

I seg selv er uttalelsen både absurd og meningsløs. Å avpolitisere Nobelprisen er umulig. Den er en av de mest politiske priser som finnes. Det var et underliggende budskap Kinas mann ville ha fram. Han advarte Norge mot å dele ut prisen til personer eller institusjoner som oppfattes som fiendtlige av det kinesiske lederskapet. Tildelingen av fredsprisen til Dalai Lama i 1989 og til den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo i 2010 vakte raseri og nedfrysing av forbindelsene mellom Norge og Kina.

Etter langvarige forsøk på forsoning valgte Norge i 2016 å gjøre knefall for Kina. I en avtale gikk Solberg-regjeringen inn for en total aksept av kinesiske synspunkter. Norge anerkjenner nå Kinas politiske system og interesser, og lover å avholde seg fra handlinger som underminerer dem. Disse interessene defineres av den kinesiske partiledelsen som dermed bestemmer Norges handlingsrom. Det er ikke rart dokumentet kalles lydrikeavtalen.

Den kinesiske utenriksministerens uttalelser om Nobelprisen er en påminnelse om disse ydmykende forpliktelsene. Regjeringen ser en annen vei fordi den har valgt å prioritere kommersielle mål og en frihandelsavtale med Kina. Her lykkes regjeringen godt. Samhandelen i 2019 var på 114 milliarder, en økning på 25 prosent. At også undertrykkelsen og bruddene på menneskerettighetene øker sterkt, har lavere prioritert. Til tross for at disse verdiene har en sentral plass i norsk utenrikspolitikk. Det finnes et ord for slikt: Hykleri.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer