DEBATT

Psykiske plager og omsorgssvikt

Når omsorgen svikter

Hvorfor greier noen barn seg bedre enn andre?

TÅLER BELASTNING: - Genforskningen kaster lys over hvorfor noen barn er sårbare mens andre tåler belastninger bedre enn andre, skriver innsenderen. Illustrasjonsfoto: Shutterstock/NTB
TÅLER BELASTNING: - Genforskningen kaster lys over hvorfor noen barn er sårbare mens andre tåler belastninger bedre enn andre, skriver innsenderen. Illustrasjonsfoto: Shutterstock/NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Både fagfolk og folk flest har observert at den psykologiske utviklingen kan forløpe normalt selv om barn vokser opp under kritikkverdige forhold med dårlig kvalitet på omsorgen. Det kan dreie seg om foreldre som ikke forstår barnets behov og som er lite følelsesmessige tilgjengelige for barnet, det kan være sterke og langvarige konflikter mellom foreldrene, de kan ha problemer med alkohol eller narkotiske stoffer, psykiske vansker som angst og depresjon, eller de kan gjøre seg skyldige i vold og overgrep.

Dette er utvilsomt risikofaktorer som krever at familier får hjelp, og ingen bestrider at det er fordelaktig å vokse opp i en velfungerende familie. Et overordnet perspektiv på risiko viser likevel at på langt nær alle barn som utsettes for risiko får alvorlige psykiske problemer og mange greier seg forholdsvis bra seinere i livet.

Hvorfor er ikke alle barn like utsatte for å spore av i utviklingen når omsorgen svikter, og hvorfor er noen barn mer sårbare enn andre? Det gjelder å ha i bakhodet at det er vanskeligere å forstå et barns utvikling enn å sende et menneske til månen. De som er skråsikre på hva som skal til for at utviklingen forløper normalt, har som oftest nokså begrenset kunnskap om barn. Det gjelder også i det offentlige hjelpeapparatet. Trolig er manglende kunnskaper i mange tilfeller en av årsakene til at barnevernet altfor ofte havner i et uheldig uføre.

Forskningen på dette fagfeltet startet med den klassiske Kauai-undersøkelsen på Hawaii i 1950-åra. 698 barn ble fulgt opp fra fødselen til de var 40 år gamle. Ett av tre barn hadde flere risikofaktorer (for eksempel fattigdom, alkoholiserte foreldre, vold, omsorgssvikt). En tredjedel av barna i risikogruppen var velfungerende og uten alvorlige problemer som 40-åringer. De hadde normal intelligens, var sjarmerende og hadde knyttet følelsesmessige bånd til besteforeldre og andre familiemedlemmer i tillegg til foreldrene.

I denne studien ble det trukket fram at barns evne til å danne følelsesmessige bånd til andre enn foreldrene var en viktig egenskap ved motstandsdyktige barn. I klartekst betyr det at for eksempel en oppegående, omsorgsfull besteforelder, som med sitt nærvær følger barnet tett opp, langt på vei kan berge en vanskelig barndom.

Tidligere brukte man betegnelsen «løvetannbarn» om de barna som greier seg bra selv om de utsettes for store belastninger i livet. Blant fagfolk bruker man i dag begrepet resiliens. Resiliens handler om at barnet er motstandsdyktig slik at det ikke utvikler psykiske problemer i forbindelse med stressende hendelser og kriser i livet som er potensielt skadelige.

Resiliens handler altså om god fungering på tross av risiko, men det er ikke en egenskap ved personligheten. Det er mer snakk om et samspill mellom barn og miljø som fører til en normal utvikling selv om risikoen for å utvikle problemer er stor. Ordtaket «motgang gjør sterk» har mye for seg. En vanskelig barndom kan aktivere psykologiske prosesser som gir motstandsdyktighet og en gunstig utvikling over tid.

Det er viktig å skille mellom risiko hos barnet (utfordrende temperament, «dårlige gener»), risiko i familien (rusproblemer hos foreldre) og samfunnsproblemer (fattigdom). Antallet risikofaktorer er ofte avgjørende for om utviklingen sporer av. Alle barn tåler noen ugunstige erfaringer i oppveksten, ellers ville det knapt være noen barn som utvikler seg normalt, men barn trenger ikke «superforeldre» for at det skal gå bra. Forskning tyder på at når antallet risikofaktorer overstiger tre, er det en betydelig økt risiko for at den sosiale og intellektuelle utviklingen får et ugunstig forløp.

Genforskningen kaster lys over hvorfor noen barn er sårbare mens andre tåler belastninger bedre enn andre. For eksempel viser forskning at gutter som utsettes for fysisk mishandling har mindre sannsynlighet for å utvikle en aggressiv og utagerende væremåte hvis de har et bestemt motstandsdyktig gen. Gener kan altså hjelpe oss til å forstå hvorfor ikke alle mishandlede gutter utvikler atferdsproblemer, og at et vanlig familieliv beskytter barn mot en uvanlig aggressiv væremåte. Fordi søsken ikke arver de samme genene fra foreldrene sine, vil utfallet av en vanskelig barndom kunne bli helt forskjellig selv om barna utsettes for den samme formen for omsorgssvikt.

I min oppvekstroman «Vingeskutt» inviterer jeg blant annet leseren til å reflektere over hvorfor livet tar svært ulike vendinger for to brødre som blir sveket på det groveste av foreldrene sine. Et annet viktig tema er om empati og utstråling fra en varm og sterk bestemor, berger barndommen til hovedpersonen.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer