DEBATT

Krigen i Ukraina:

Når ordene forfører

I samtalen om Ukraina må vi ta ordene på alvor.

ÆRLIG SAK: Russland vil nekte Ukraina en nærmere tilknytning til Vesten. Det er en ærlig sak å mene at dette er noe Ukraina må godta, men en slik løsning bør ikke pakkes inn i fraser om sikkerhet for begge parter, skriver kronikkforfatterne. Her holder Vladimir Putin tale for noen uker siden. Foto: Ramil Sitdikov / Sputnik / Reuters
ÆRLIG SAK: Russland vil nekte Ukraina en nærmere tilknytning til Vesten. Det er en ærlig sak å mene at dette er noe Ukraina må godta, men en slik løsning bør ikke pakkes inn i fraser om sikkerhet for begge parter, skriver kronikkforfatterne. Her holder Vladimir Putin tale for noen uker siden. Foto: Ramil Sitdikov / Sputnik / Reuters Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Når ordene forfører

NRK ble nylig dømt av Pressens Faglige Utvalg (PFU) for videreformidling av russisk propaganda i en sending fra Donbass i desember 2021.

MISSILANGREP: Dette klippet skal vise det som skal være en russisk missil treffe et kjøpesenter i Odessa, Ukraina. Video: Odessa via Telegram. Reporter: Marthe Tveter Gjønnes. Vis mer

I et intervju i minervanett.no aksepterer NRKs utenriksredaktør Sigurd Falkenberg Mikkelsen kritikken av den konkrete sendingen, men understreker samtidig at NRKs dekning skal slippe til stemmer som har ulike virkelighetsbeskrivelser av krigen. NRK skal formidle både ukrainske og russiske opplevelser.

At ulike perspektiver må få komme fram, er et selvsagt utgangspunkt for enhver seriøs nyhetsdekning. Det er også opplagt at en redaktør vil måtte foreta krevende avveininger og slippe gjennom ting hen er dypt uenig i.

Argumentasjonen kan likevel strekkes for langt. Ikke alle «perspektiver» bør gis plass i det offentlige ordskiftet, i hvert fall ikke uten at det gjøres klart hva dette «perspektivet» faktisk innebærer og hvem eller hva det representerer.

Rasistiske eller andre åpenbart diskriminerende utsagn er eksempler på ytringer som ikke kan videreformidles uten en redaksjonell kommentar. Reportasjer som gir en åpenbart skjev eller usann framstilling av en hendelse, faller i samme kategori. Det var her NRK sviktet.

En beslektet problemstilling gjelder valg av ord og uttrykk – ordene trekker med seg tanker og forestillinger som går langt utover deres mest direkte meningsinnhold. Når fenomenet som omtales er viktig for oss, ser vi særlig tydelig de innebygde forståelsene av fenomenet som kommer fram gjennom ordene vi bruker.

Et aktuelt eksempel: Krigen i Ukraina omtalt som en «war-by-proxy», altså en krig via stedfortreder. Begrepet oppsto under den kalde krigen da USA og Sovjetunionen støttet hver sin side i kriger eller borgerkriger i ulike deler av verden.

Supermaktene unngikk å møtes på slagmarken av frykt for at en slik konfrontasjon kunne utvikle seg til en kjernefysisk krig. Samtidig forsøkte de å stanse det som de oppfattet som den andre partens ekspansjon.

Krigen i Ukraina er imidlertid en krig mellom to stater som ikke er stedfortredere for noen andre. Russiske styrker har invadert nabolandet. «Myndighetene» i «folkerepublikkene» Donetsk og Luhansk står på Russlands side i krigen, men er ikke «stedfortredere»: En stedfortreder kjemper i stedet for den egentlige aktøren – i dette tilfellet er separatistenes styrker bare en mindre viktig del av invasjonshæren. Russland er aggressoren – full stopp.

Ukraina, som den angrepne part, har etter folkeretten full rett til å be om og motta militær støtte fra andre stater – deriblant våpenhjelp og, om noen er villig til å stille opp, direkte militær deltakelse på ukrainsk side. Ukraina utkjemper ikke dermed krigen på vegne av landene som leverer våpen. Ukraina er ikke disse landenes «stedfortreder».

At de vestlige landene i økende grad forstår at en russisk «seier» i Ukraina ville ha uoverskuelige konsekvenser også for dem selv, og derfor også støtter Ukraina av egen interesse, endrer ikke på dette.

Noen ganger er det lengre uttrykk eller vendinger som gir en ladet beskrivelse av fenomenet. Et utsagn om krigen som fortsatt gjentas, er at det ikke blir fred før både Russlands og Ukrainas sikkerhet er ivaretatt. Det høres tilforlatelig ut, men hva betyr det i praksis? Hva skal til for at russisk sikkerhet er ivaretatt? At Russland får beholde Krim og Donbass? At de får opprette en landstripe mellom Russland og Krim?

Russland vil nekte Ukraina en nærmere tilknytning til Vesten. Det er en ærlig sak å mene at dette er noe Ukraina må godta, men en slik løsning bør ikke pakkes inn i fraser om sikkerhet for begge parter.

Sikkerhet for Putin betyr oppgivelse av sikkerhet for Ukrainas befolkning. De vil da bli utsatt for den samme vilkårlige maktbruken som befolkningen i Russland og Hviterussland opplever i dag.

Ukraina kjemper for sin overlevelse. Russland vil oppnå at staten Ukraina opphører å eksistere som selvstendig enhet – for ifølge Putin er ukrainerne ingen egen nasjon. Dermed vil ikke krigen opphøre før en av partene må gi opp eller sterkt redusere sine mål.

Kompromissløsninger kan tenkes – men ikke ved en symmetrisk løsning av begge parters angivelige sikkerhetsproblem: Sikkerhet for Ukraina forutsetter vestlige garantier av landets uavhengighet – altså det motsatte av Putins mål da Russland invaderte Ukraina.

Alternativet til at Ukraina (med unntak av Krim og områder i øst) styrker sin sikkerhet som resultat av denne krigen, er at landet taper krigen og tvinges til underkastelse under Russland.

Situasjonen lar seg heller ikke beskrive med innholdsløse vendinger som «konflikten er som en pasient som må stabiliseres», eller at «konflikten bare kan løses ved at partene snakker sammen». Ikke alle konflikter kan løses om bare kommunikasjonslinjene åpnes, og det er ikke alle konflikter som har symmetriske ambisjoner og aggresjonsnivå.

Når en stat angriper en annen for å tvinge den til underkastelse, finnes det bare to muligheter: Kjempe imot eller gi opp. Man kan snakke om hvilke betingelser den tapende parten må akseptere, men når den ene parten handler under tvang, blir det meningsløst å omtale dette som «samtaler» som fører til en «løsning».

Listen på misvisende bruk av ord og vendinger kunne lett gjøres lengre – «utbryterrepublikkene» om de russisk-okkuperte og selverklærte «folkerepublikkene» Luhansk og Donetsk; «borgerkrig» om det som helt siden 2014 har vært en internasjonal væpnet konflikt i Donbass; selve ordet «konflikt», stående alene, som antyder en form for symmetri mellom partene; den ukritiske gjengivelsen i norske og internasjonale medier om at Russland «beskylder» Ukraina for å angripe infrastruktur på russisk territorium – som om ikke dette ikke skulle være lovlige og legitime mål for Ukraina som den angrepne part.

Hva skyldes bruken av slike misvisende ord og vendinger? Noen ganger er de ganske enkelt verktøy i propaganda, som når den russiske utenriksministeren Lavrov snakker om USA og Nato som de ansvarlige for at «spesialoperasjonen» i det hele tatt ble iverksatt og nå for at den trekker i langdrag – Ukraina fører Vestens krig for å ødelegge Russland.

Andre ganger synes de faktisk å avspeile en genuin virkelighetsforståelse, som når enkelte ekspertkommentatorer faktisk synes å tro at krigen kan «løses» ved at partene snakker sammen og uten at den ene eller andre part handler under tvang etter et militært nederlag.

Og ord kan forføre – en formulering klinger fint og høres riktig ut: Vi liker ikke krig, så dermed blir krig «meningsløst» – men historien er full av kriger som i hvert fall for den ene part var langt fra meningsløse. Europas sikkerhet er «udelelig» og «felles» – igjen lyder det fint, men hva betyr det, og gjelder det i alle situasjoner?

«Partene må snakke sammen» – men har de alltid noe å snakke om? «Krigen vil pågå til begge parter går lei» – men hva betyr det «å gå lei», og hva om de ikke «går lei» samtidig?

Hvis vi kommer dit at Kyiv jevnes med jorda – skal det beskrives som at Ukraina har gått lei? I samtalen om Ukraina må vi ta ordene på alvor.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer