DEBATT

Erling Braut Haaland:

Når sjeikene vinner

Haalands svar er forståelig. Selvfølgelig vil han forsvare arbeidsgiveren sin.

REAGERTE: Under onsdagens pressekonferanse ble fotballspilleren tatt på senga. Foto: Jose Breton/NurPhoto/Shutterstock
REAGERTE: Under onsdagens pressekonferanse ble fotballspilleren tatt på senga. Foto: Jose Breton/NurPhoto/Shutterstock Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

På pressekonferansen med fotballandslaget 21. 09 spør NRK Erling Braut Haaland:

- Eierne i Manchester City beskyldes for massive menneskerettighetsbrudd, de beskyldes for å fengsle egne innbyggere. Du spiller nå for Manchester City, hva tenker du om eierne i klubben du nå representerer?

Og Haaland svarer:

- Først og fremst - jeg har aldri møtt dem. Jeg kjenner dem ikke sånn. Det er ganske kraftige beskyldninger du kommer med der. Når du sier det på den måten, så kan jeg ikke annet enn å ikke si så mye om det. Jeg synes det blir litt for drøye ord der, sier Haaland.

For ikke å leve i en kognitiv dissonans, en indre psykisk uro, forsvarer selvfølgelig Haaland eget valg av klubb, eget valg av arbeidsgiver. Problemet er at det er selve beviset på hvordan sportsvaskingen fungerer. Haalands famøse svar på vegne av Manchester Citys eiere viser hvor effektiv sportsvaskingen er. Når de er arbeidsgiverne dine som angripes, føler du en forpliktelse til å svare.

For la det ikke være tvil: Menneskerettighetsbruddene i Emiratene er endeløse. Mangel på ytringsfrihet, rettigheter for kvinner, skeive og andre minoriteter. Vi får tro at Haaland ikke egentlig mente å gjøre sin egen menneskerettighetsvurdering, men at han følte seg presset mot veggen og at spørsmålet kom litt uventet på han. Det er bare det at akkurat nå, er hele verdens øyne festet på han og hva han sier. Da betyr hvert eneste ord du sier mye.

ORDKNAPP: Erling Braut Haaland fikk spørsmål om eierne av Manchester City. Foto: Nina Hansen Vis mer

Jack Grealish sa det nylig på en pressekonferanse:

- Jeg får nesten ikke spørsmål om meg selv lenger, alle vil bare høre om Erling Haaland. Grealish er en engelsk megastjerne som daglig omtales i britiske tabloider og som kostet en milliard da han kom fra Aston Villa for et år siden.

Haalands scoringsform i Premier League er i absolutt verdensklasse. Av de største er det bare Robert Lewandowski i Barcelona som henger med. Men jeg tror allerede Haaland er mer ikonisk. På sosiale medier trender filmer av folk som imiterer løpssettet hans. Måten han svarer journalister på går sin seiersgang.

Leo Messi og Ronaldo er «over the top», selv om spesielt sistnevnte fortsatt får en del omtale. Vi har kommet i den situasjonen at det er realistisk at en nordmann kan bli verdens beste og mest omtalte fotballspiller. Jeg tror de fleste kjenner på at det er noe surrealistisk over det hele.

Sammen med en del andre storlag, luktet Manchester City lunta for lenge siden, de så potensial. Ikke bare fotballspilleren, men vikingen. Det lange lyse håret, mannen som rager over alle andre. På alle måter.

Og det spiller perfekt inn i et enda større, politisk narrativ: De autoritære lederne rundt Golfen har forstått enkel psykologi: når de ikke klarer å framstå på en positiv måte selv, bruker de verdens mest kjente ansikter for å oppnå det samme. De knytter de positive emosjonene som idrettsstjerner skaper, til seg selv, selskapene de eier, til egne interesser. Slik dreies gradvis bilde av dem selv: er det ikke egentlig litt mer progressive enn kritikerne sier? Er de ikke egentlig litt bedre enn sitt rykte? Når en norsk megastjerne tar dem i forsvar, passer det perfekt inn som en brikke i deres strategi.

Problemet er bare at rekken med menneskerettighetsbrudd rundt Golfen ikke blir noe kortere, selv om de kjøper opp fotballag i England. Dette er land som i sin essens er totalitære diktaturer og hvor rettighetene til utsatte grupper angripes hver eneste dag.

Kanskje burde vi beundre strategien. For de er oppsiktsvekkende gode på denne relasjonsbyggingen. Både Qatar, Emiratene og Saudi-Arabia er helt ledende på å bygge relasjoner til idrettsstjerner, kulturpersoner, politikere og næringslivstopper. Ser en på de siste fem års utvikling har de tatt over en endeløs rekke av verdens sportsarrangementer. Verdens mest profilerte mennesker stiller gladelig opp for å kaste glans.

I tilfellet Haaland er også norsk offentlighet litt jomfruelig: jeg tror vi må innse at situasjonen er helt ny her til lands. Vi har aldri tidligere hatt en slik profil fra Norge. Vi må også utdanne oss selv på hvordan det er å ha en nordmann som hele verden følger med på, hver eneste dag. Og som en del aktører har klare strategier for å utnytte til egen fordel.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer