På pressekonferansen med fotballandslaget 21. 09 spør NRK Erling Braut Haaland:

- Eierne i Manchester City beskyldes for massive menneskerettighetsbrudd, de beskyldes for å fengsle egne innbyggere. Du spiller nå for Manchester City, hva tenker du om eierne i klubben du nå representerer?

Og Haaland svarer:

- Først og fremst - jeg har aldri møtt dem. Jeg kjenner dem ikke sånn. Det er ganske kraftige beskyldninger du kommer med der. Når du sier det på den måten, så kan jeg ikke annet enn å ikke si så mye om det. Jeg synes det blir litt for drøye ord der, sier Haaland.

For ikke å leve i en kognitiv dissonans, en indre psykisk uro, forsvarer selvfølgelig Haaland eget valg av klubb, eget valg av arbeidsgiver. Problemet er at det er selve beviset på hvordan sportsvaskingen fungerer. Haalands famøse svar på vegne av Manchester Citys eiere viser hvor effektiv sportsvaskingen er. Når de er arbeidsgiverne dine som angripes, føler du en forpliktelse til å svare.

For la det ikke være tvil: Menneskerettighetsbruddene i Emiratene er endeløse. Mangel på ytringsfrihet, rettigheter for kvinner, skeive og andre minoriteter. Vi får tro at Haaland ikke egentlig mente å gjøre sin egen menneskerettighetsvurdering, men at han følte seg presset mot veggen og at spørsmålet kom litt uventet på han. Det er bare det at akkurat nå, er hele verdens øyne festet på han og hva han sier. Da betyr hvert eneste ord du sier mye.