KOMMENTARER

Når skiføret regner vekk midt i januar

Denne uka var det som om klimakrisa kom byksende og stjal snøen.

ØSTMARKA: Mandag, magisk stemning på vei fra Vangen i Østmarka. Foto: Geir Ramnefjell
ØSTMARKA: Mandag, magisk stemning på vei fra Vangen i Østmarka. Foto: Geir Ramnefjell Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

For nesten nøyaktig ett år siden dro jeg til Australia for å dekke de enorme skogbrannene. Nå er reising til utlandet vanskelig, men det er ikke vanskelig å lage en litt mer kortreist reportasje om klimaendringer. Det er bare å reise ut i Oslomarka.

Da jeg dro til Australia var det særlig én ting jeg lurte på: Kunne de enorme skogbrannene føre til en endring i hvordan folk tenkte om klima, i et land der klimaforskningen har hatt dårlig feste i befolkningen? I klimavitenskapen snakker man gjerne om vippepunkter i naturen. Det er når temperaturøkningen setter i gang selvforsterkende, irreversible prosesser. Kunne det finnes slike vippepunkter i befolkningens holdninger også?

Denne uka har jeg likevel vært mest opptatt av et annet, og mer presserende spørsmål: Finnes det skiforhold?!

For de av oss som bor på det sentrale østlandsområdet har denne uka vært som å befinne seg i et vippepunkt. Mandagen kom med gnistrende skiføre i vakker, snøkledd skog. Torsdag var det meldt fire grader og striregn.

Det har vært dårlig skiføre i Oslo tidligere også. Fra min barndom seint på 80-tallet husker jeg særlig én skiopplevelse i Østmarka i Oslo. Kompisen min Erik og jeg hadde fått nye langrennsski, og hadde mast oss til å bli kjørt ut til Skullerudstua i farens gamle VW Passat. Vi spente på oss skia på det magre underlaget, stabbet oss forsiktig oppover mot Rustadsaga, men måtte raskt gjøre vendereis. På veien ned stoppet skiene i grusen i nedoverbakkene. Faren til Erik sto og ventet på oss ved Skullerud. Han ante vel at turen ville bli kort.

Ser vi forbi anekdotene, er statistikken likevel ikke til å ta feil av. Det blir mer grus i nedoverbakkene.

VIPP OPP: På vei inn til Vangen i Østmarka mandag denne uka. Foto: Geir Ramnefjell
VIPP OPP: På vei inn til Vangen i Østmarka mandag denne uka. Foto: Geir Ramnefjell Vis mer
VIPP NED: På vei inn til Vangen tordag i denne uka. Foto: Geir Ramnefjell
VIPP NED: På vei inn til Vangen tordag i denne uka. Foto: Geir Ramnefjell Vis mer

Meteorologisk institutt har målinger av snødybder i Oslo-marka helt tilbake til år 1900. Da var det 140 dager med gode skiforhold i Nordmarka, definert som 20 centimeter snø i terrenget. Mellom 1900 og 2000 var det i snitt 120 skidager, men de siste 30 åra har det bare vært 80 slike dager. Fram mot 2050 vil det være 50 skidager, ifølge instituttets beregninger, før det krymper ned mot 30 skidager i året innen neste århundreskifte.

Nordmarka bølger opp og ned på rundt 300 til 600 meters høyde. Skullerudstua i Østmarka ligger 130 meter over havet. De som driver området, eller «anlegget» kan vi neste si nå, har tatt konsekvensen av det og installert et omfattende kunstsnøanlegg. Min gamle nabo på Nordstrand i Oslo har fulgt i samme spor. Han har kjøpt en snøkanon til bruk i hagen. Den produserer 0,7 kubikkmeter snø i timen. Nå er det hver mann, sin snø.

Sandbakken sportsstue i Østmarka har ikke snøkanonanlegg. Sebastien O. Bernault og familien (inkludert 12 trekkhunder) tok over Sandbakken for fem år siden. I løpet av den tida har de lagt om strategien for sportsstua, slik at de ikke lenger er avhengig av skiforhold.

- Hadde vi bare ligget femti meter høyere, og med litt lavere temperaturer, sier Barrault.

Og legger til:

- Men Skiforeningen er veldig flinke til å lage spor på lite snø.

Han har rett. Det er et slags skiføre når Dagbladet er ute og tester torsdag denne uka. Ekstremt vått, riktignok. Når det fryser på, vil kanskje de ivrigste kunne prøve seg ut igjen.

Men hundespannet tar han ikke ut på Sandbakken under disse forholdene.

- Nei, vi må reise andre steder for å få kjørt med hundene vinterstid. Jeg har ikke tatt dem med ut med sleden herfra på to-tre år, sier Barrault.

FLERE BEIN: Sebastien O. Barrault driver Sandbakken sportsstue i Østmarka. De har flere bein å stå på økonomisk, og sportsstua går bra til tross for lite snø. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
FLERE BEIN: Sebastien O. Barrault driver Sandbakken sportsstue i Østmarka. De har flere bein å stå på økonomisk, og sportsstua går bra til tross for lite snø. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

Vangen i Østmarka er en annen tradisjonsrik sportsstue i Oslomarka. Mandag denne uka gikk jeg den fine, korte turen fra parkeringsplassen på Bysetermåsan til Vangen. Det var lite snø, men akkurat nok til å gå ski - og mer enn nok snø i trærne til å kunne fortape seg i landskapet på vei innover.

Roy Knutsen bor på Vangen, og jobber her. Det er også barndomshjemmet hans, så han snakker med 50 års erfaring.

- Det har alltid vært variable snøforhold her ute, men i fjor var jo vinteren grønn. Når det drar seg mot røde grader i januar, da er det unormalt. I februar pleide vi alltid å kunne gå på skøyter på vannene her inne, sier Knutsen.

Det er et formidabelt anlegg de har laget ute på Vangen. Serveringssted, dyrehold, overnatting og leirskole. Alle tilpasser seg. Også skigåerne, bemerker Knutsen. Til tross for minkende føre.

- Det virker faktisk som folk bare har blitt ivrigere. De går til alle døgnets tider, med hodelykter. Og når det er fem centimeter med snø på golfbanene, så flyr de rundt på ski der også.

Ikke alle deler av landet har en skikultur. Slik utviklingen er nå, kan det spre seg - hvis ikke det blir slik Knutsen ute på Vangen har inntrykk av; at vi nærmest klamrer oss til restene av snøen. Skryte-skibilder i sosiale medier sprer inntrykket av snøen langt videre enn de som tråkker i den selv. Snøen begynner også å bli politisk ladet.

Forskjellen på pluss 1 og minus 1 er «den lille, men enorme forskjellen», sto det nylig i en reklamekampanje fra regjeringen. Teksten var ledsaget av et bilde med en skiløper langs hvite trikkeskinner, og av en stakkar med paraply som hoppet over en sølepytt.

Omtrent slik denne uka har vært, altså.

- Velger dere denne kommunikasjonen for å koble klimaendringene tettere på folks hverdag?

- Ja. Vi ser at forsikringspremier øker som følge av hyppigere ekstremvær, skisesongen vil bli kortere, skogbrannene flere. To grader blir gjerne et fyndord, men på vinterstid viser forskjellen på +1 til -1 godt hvor mye utslippene vi slipper ut i atmosfæren kan ha å si for hverdagslivet vårt, sier Peder Weidemann Egseth som er statssekretær ved Statsministerens kontor.

Mandagsføre ved Bysetermåsan
Mandagsføre ved Bysetermåsan Vis mer
Torsdagføre ved Bysetermåsan
Torsdagføre ved Bysetermåsan Vis mer

Det føles naturlig å hoppe over en liten politisk sølepytt, over til Per Espen Stoknes, klimapsykolog, økonom og vara for MDG til Stortinget. Han følger godt med på hvilken forskjell to grader kan utgjøre. Stoknes sjekket værmeldingen, og rakk en tur fra Frognerseteren (den høytliggende inngangsporten til Nordmarka) før regnet kom torsdag ettermiddag.

- Jeg var den første på parkeringsplassen på Frognerseteren torsdag morgen! Det var deilig å være ute, men trist å se at skjønnheten smeltet bort. Jeg gikk innover og hørte at det dundret rundt meg. Hundrevis av kilo med snø som falt i bakken.

Stoknes har skrevet bok om hvilke psykologiske mekanismer som gjør at mennesker ikke er så gode til å ta klimaendringene inn over seg. En av de viktigste mekanismene er distanse. Klimaendringene skjer alltid et annet sted.

- Nå har folk hatt en traurig november og desember hvor det bare var tåke og pissregn. Så kom vinterværet plutselig i romjula. Nå de opplever at det regner bort allerede etter et par-tre uker, tror jeg det blir en anledning for folk til å reflektere over klimaendringene på et personlig nivå.

Men det varer dessverre ikke så lenge.

- Når mediene skriver om klimaendringer og varmere vær, ser vi en endring i folks bevissthet om klimaspørsmål. Det er store studier som viser dette. Men når det har gått to-tre måneder, og været er mer normalt igjen, går holdningene også tilbake til det gamle, sier Stoknes.

- Så utrolig frustrerende.

- He-he, ja.

- Blir du trist når du ser klimaendringer som dette?

- Ja, jeg blir det. Jeg blir lei meg, irritert. Det er min umiddelbare tanke. Den mer rasjonelle delen av meg tenker at om temperaturen bare hadde vært to grader lavere, ville det denne nedbøren ha kommet som snø.

Vi lever midt i vippepunktet. Gjennomsnittstemperaturen på jorda har økt med 1,1 grad siden førindustriell tid. Siden temperaturen i snitt øker mer langt mot nord, har den allerede økt med to grader i Norge. Når vi ønsker å begrense den globale oppvarmingen med to grader, snakker vi altså trolig om enda mer her hjemme. Og enda mindre snø. Og enda mer regn. Når jeg hamrer ned denne teksten, skjer det til akkompagnement av regndråper som hamrer mot ruta. Vinterjakker er byttet ut med regnhyre for denne gang.

Det kan være greit å huske på neste gang snøen kommer, og alt ser ut til å være som før.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer