LEDER

Brevet til Viktor Orban:

Når Støre gratulerer

Norge skal ha diplomatisk representasjon og kommunikasjon med alle typer regimer. Det bør ikke forhindre at Norge tydelig viser hva vi mener når demokrati og menneskeretter blir utsatt for press.

GRATULERER ORBAN: Statsminister Jonas Gahr Støre sendte i juni gratulasjonsbrev til Ungarns statsminister Viktor Orban. Foto: Beate Oma Dahle / NTB
GRATULERER ORBAN: Statsminister Jonas Gahr Støre sendte i juni gratulasjonsbrev til Ungarns statsminister Viktor Orban. Foto: Beate Oma Dahle / NTB Vis mer
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

Når kommer diplomatiske tradisjoner i veien for politiske mål og ytringer? Det er blant spørsmålene etter at statsminister Jonas Gahr Støre har sendt et gratulasjonsbrev til Ungarns statsminister Viktor Orban. I brevet, som er stilet til «Kjære herr Orban», skriver Støre: «Jeg vil gjerne gratulere deg med ditt gjenvalg som statsminister for Ungarn».

Det lyder som intetsigende rutine av det slaget diplomatiet ofte sprer om seg. Men så enkelt er det ikke. I et intervju med Dagbladet setter Venstres Ola Elvestuen fingeren rett i såret: «Det finnes ingen grunn til at en norsk statsminister skal gratulere Orban med valgseieren. Det finnes ikke rettferdige valg i Ungarn».

Elvestuen har rett i at valgene i Ungarn bærer preg av restriksjoner, mediekontroll og propaganda. Viktor Urbans regjering har gjennom en årrekke utviklet det han kaller et «illiberalt demokrati». Det har blant annet skjedd ved å undergrave domstolenes uavhengighet, den akademiske friheten og opposisjonens og minoriteters rettigheter.

Hvor dette bærer hen ble klart i den talen Orban holdt 23. juli i år. Her la han en ny og oppsiktsvekkende dimensjon til sitt reaksjonære prosjekt. Orban advarte mot «raseblanding» i ren nazi-stil. Talen ble sterkt fordømt, også av Norge, men Orban har ikke beklaget sine uttalelser.

Jonas Gahr Støres gratulasjonsbrev til Orban skal ikke tolkes som innledningen til en ny norsk holdning til demokratiproblemene i Ungarn. I fjor trakk Norge tilbake hele EØS-støtten til Ungarn. Det ble ikke oppnådd enighet om hvem som skal kontrollere den delen av beløpet som skal gå til sivilsamfunnet. Av de 2,3 milliardene Ungarn ville fått gjennom EØS-ordningen, skulle 100 millioner har gått til det sivile samfunnet, blant annet for å styrke menneskerettighetene i landet.

Tilbaketrekningen av 2,3 milliarder skjedde da Erna Solberg var statsminister, men det er ingen grunn til å tro at Støre-regjeringen har endret kursen. Likevel er brevet til Orban uheldig. Norge skal ha diplomatisk representasjon og kommunikasjon med alle typer regimer. Det bør ikke forhindre at Norge tydelig viser hva vi mener når demokrati og menneskeretter blir utsatt for press. Det gjelder særlig en NATO-alliert og EU-tilknyttet stat som Ungarn.

Europa må ikke svekke sin rolle som en demokratisk bastion i en verden som utvikler seg i mer autoritær retning.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer