DEBATT

Politiske skandaler:

Når tilliten pulveriseres

Ropstad-saken og andre avsløringer om stortingspolitikeres økonomiske triksing kan gjøre nordmenn litt mer åpne for konspirasjonsteorier hvis det ikke blir ryddet ordentlig opp nå.

AVSLØRT: Sakene som nå rulles opp, både i storting og regjering, er avgjort egnet til å svekke den norske tilliten over tid, skriver innsenderen. Kjell Ingolf Ropstad trakk seg 18. september, etter avsløringer om gratis pendlerbolig mens han hadde en leilighet nær Oslo. Foto: Annika Byrde / NTB
AVSLØRT: Sakene som nå rulles opp, både i storting og regjering, er avgjort egnet til å svekke den norske tilliten over tid, skriver innsenderen. Kjell Ingolf Ropstad trakk seg 18. september, etter avsløringer om gratis pendlerbolig mens han hadde en leilighet nær Oslo. Foto: Annika Byrde / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Tillitsnivået i Norge er blant de høyeste i verden, både når det gjelder tillit til hverandre, til samfunnsinstitusjoner og til Stortinget. Trolig er dette noe av grunnen til at konspirasjonsteorier har liten nedslagskraft i Norge og resten av Norden, sammenliknet med mange andre land.

John Færseth
John Færseth Vis mer

Mens konspirasjonsteorier har fått en god del oppmerksomhet de siste årene, har den stort sett vært negativ. Med få unntak – som har vært alvorlige nok – har den negative holdningen til konspirasjonsteorier i norsk offentlighet vært tverrpolitisk, og ikke noe man har prøvd å slå politisk mynt på.

LEGGER SEG FLAT: KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad møtte pressen fredag 17. september etter nye avsløringer om at barne- og familieministeren drev aktiv skatteplanlegging. Vis mer

Mens vi mangler tall, er det antakelig ganske få nordmenn som tror at vaksiner inneholder mikrochiper, eller at Arbeiderpartiet kontrollerer domstoler og media. Forsøk på å knytte drapene på Utøya 22. juli 2011 til norsk politi, frimurere eller jøder har stort sett blitt møtt med en blanding av hånlatter og sinne.

Og mens det fant sted ukentlige demonstrasjoner mot coronatiltak gjennom mye av vinteren og våren, er det faktiske antallet vaksineskeptikere så lavt at de nok mest er en fare for seg selv og dem de eventuelt smitter. Hele 93 prosent har sagt at de vil vaksinere seg mot koronaviruset.

Det betyr ikke at vi ikke skal ta konspirasjonsteorier alvorlig som samfunnsproblem. Igjen uten tall, kan det virke som at halvannet år med coronatiltak har skapt flere konspirasjonstroende. Det er også alltid en risiko for at enkeltpersoner og grupperinger kan bli radikalisert nok til å ty til vold. Mobiliseringen mot coronatiltak har også skapt nye allianser, og flyt av ideer og forestillinger på tvers av det som før var atskilte miljøer. Men fortsatt er de nok få, målt i prosent.

Går vi til USA, ser vi et ganske annet bilde: Svært mange amerikanere assosierer i dag føderale myndigheter og byråkrati med korrupsjon, sløseri og kameraderi. Og stormingen av Kongressen tidligere i år, viste at det er et mindretall som nærer enda mer alvorlige mistanker.

Slik har det ikke alltid vært. I 1964 ga 75 prosent av amerikanerne uttrykk for tillit til at de føderale myndighetene gjorde det riktige mesteparten av tiden. Men fra 1970-tallet begynte dette å endre seg raskt. I 1986 var tallet nede på 28 prosent, og i dag er det bare 22 prosent av amerikanerne som tror på dette.

Tillitstapet har blant annet blitt forklart med en rekke politiske skandaler: Watergate, der president Richard Nixon avlyttet motstanderne i det demokratiske partiet, «The Keating Five» der fem senatorer ble anklaget for korrupsjon, Iran-Contras-saken som handlet om hemmelig våpeneksport uten Kongressens vitende, og Lewinsky-skandalen der president Bill Clinton løy for Kongressen for å skjule utroskap.

I nyere tid har nok krisepakken for bankene i 2008, som førte til bonusfest for eiere og toppledere mens vanlige bankkunder mistet alt de eide, erodert tilliten enda mer.

Dagens USA er også et land der konspirasjonstroen er svært høy. I 2014 mente 19 prosent av amerikanerne at terrorangrepene 11. september var en «inside job», mens over halvparten mente myndighetene fortsatt holdt tilbake informasjon. Mellom 15 og 20 prosent mener nå at regjeringen, myndighetene og finansverdenen, er kontrollert av en gruppe djeveldyrkende pedofile, som styrer en verdensomspennende handel med barn.

I 2016 gjorde også den lave tilliten til myndigheter og samfunnsinstitusjoner det mulig for Donald Trump å bli valgt til president, med løfter om å «drenere sumpen». I de fire årene han var president, spilte han stadig på konspirasjonsteorier, noe som toppet seg da han beskyldte demokratene og deres allierte for å valgfusk etter å ha tapt valget.

Tilliten er også lav i flere av de sentral- og østeuropeiske land som har fått høyrepopulistiske og autoritære regjeringer de siste ti årene. Disse spiller i mange tilfeller også på konspirasjonsteorier, om politiske motstandere, EU og den jødiske milliardæren George Soros.

Mens konspirasjonstroen er lav i hele Norden, er det ett land som skiller seg ut, nemlig Island. Island er også det eneste nordiske landet som har blitt rystet av en alvorlig skandale: Den store finanskrisen i 2008, som rev med seg både banker og politikere. Islendingenes tilbøyelighet til å tro på konspirasjonsteorier er høyere enn andre i Norden, også når det gjelder tilsynelatende urelaterte ting som vaksineskepsis, og at USAs myndigheter selv sto bak 11. september.

For øyeblikket opplever Norge en mindre politisk skandale, etter at det kom fram at KrF-leder og statsråd Kjell Ingolf Ropstad ble tildelt gratis pendlerbolig av Stortinget, samtidig som han eide egen bolig i Lillestrøm og var folkeregistrert hjemme hos foreldrene. Ropstad slapp også å betale skatt på statsrådsboligen, ved å vise til ikke-eksisterende utgifter i foreldrehjemmet.

Ropstad har fått støtte av statsminister Erna Solberg, som sier hun stoler på ham når han skylder på misforståelser og feilaktige råd fra Statsministerens kontor. I tillegg kommer flere mindre alvorlige saker om tildeling av pendlerboliger. Forrige uke sa riksrevisor Per-Kristian Foss at Stortinget i flere år har hindret Riksrevisjonen fra å granske om Stortingets administrasjon følger regelverket.

Dette vil neppe ødelegge den norske tilliten, gjøre nordmenn til et folk av konspirasjonsteoretikere eller gjøre det mulig å seile inn i regjeringskontorene på løfter om å drenere den norske sumpen. Men det som nå rulles opp, er avgjort egnet til å svekke den over tid. Særlig hvis det skulle vise seg at flere stortingsrepresentanter eller regjeringsmedlemmer har gjort seg skyldig i like alvorlige ting, eller hvis det dukker opp nye skandaler de neste årene.

Kanskje aller mest hvis det involverer politikere på venstresiden. Ikke fordi de skal vurderes etter andre standarder, men fordi det vil demonstrere at problemet er systemisk, og at alle partiene er like ille. Og aller mest hvis det etablerer seg en fortelling om at politikerne beskytter hverandre på tvers av partiskiller.

Derfor er det avgjørende at denne, og eventuelle andre saker blir gransket og ryddet opp i. Nå, med en gang. For å vise at systemet fungerer, selv om enkeltpolitikere svikter.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer