DEBATT

Varmerekord på Svalbard:

Når vi smiler av klimakrise

Isen på Svalbard smelter, permafrosten tiner opp, og Meteorologisk institutt feirer med is-emoji. Hva er dette for noe?

SKREMMENDE: Disse varmerekordene er enkelthendelser, men de inngår i en svært skremmende trend. I 2020 kunne selvsamme Meteorologisk institutt melde at Svalbard er et av stedene i verden hvor klimaendringer skjer i raskest tempo, skriver innsenderen. Her fra Longyearbyen. Foto: Jonathan Nackstrand / AFP
SKREMMENDE: Disse varmerekordene er enkelthendelser, men de inngår i en svært skremmende trend. I 2020 kunne selvsamme Meteorologisk institutt melde at Svalbard er et av stedene i verden hvor klimaendringer skjer i raskest tempo, skriver innsenderen. Her fra Longyearbyen. Foto: Jonathan Nackstrand / AFP Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Fredag kunne NRKs værmelder melde om en ny varmerekord på Spitsbergen. Det har aldri blitt målt så høye temperaturer her før, så nå er det på tide å ta av seg T-skjorta, smilte hun!

Det var god stemning både på Spitsbergen og i Marienlyst.

På lørdag kunne Meteorologisk institutts offisielle twitterkonto også melde om ny varmerekord i Longyearbyen.

«Nå er det rett og slett sommerlig i Longyearbyen på Svalbard! Flyplassen måler 12,7 grader og det er varmere enn det var på lufthavna i hele fjor ⛱️😎🍦»

Isen på Svalbard smelter, permafrosten tiner opp, og Meteorologisk institutt feirer med is-emoji. Hva er dette for noe?

Disse varmerekordene er enkelthendelser, men de inngår i en svært skremmende trend. I 2020 kunne selvsamme Meteorologisk institutt melde at Svalbard er et av stedene i verden hvor klimaendringer skjer i raskest tempo. Snittemperaturen har steget med 5,6 grader siden 1961, mot 0,9 grader globalt. I over 30 sammenhengende år har temperaturen ved Svalbard lufthavn vært over den gamle normalen.

Forskeren Ketil Isaksen fra Meteorologisk institutt advarte den gang om de enorme lagrene av karbon og metan som ligger fanget i permafrosten og som nå står i fare for å tine opp og slippes ut i atmosfæren. Inne i verdens permafrost ligger det lagret dobbelt så mye karbon som det finnes i atmosfæren «Om permafrosten på Svalbard og i andre nordlige områder forsvinner, er vi ille ute», sa Isaksen da.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer