DEBATT

«Ways of seeing»

Når ytrehøyrevridde politikere gjemmer seg i offerrollehekken

Etter at «Ways of Seeing»-kritikerne gikk på et knusende nederlag i tingretten, fortsetter Christian Tybring-Gjedde med usannheter og avsporinger.

- Jeg oppfatter mange politikere på høyresiden som anstendige samtalepartnere, selv i vanskelige diskusjoner. Du er ikke i nærheten av å være en slik politiker, skriver «Ways of Seeing»-skuespiller Hanan Benammar til Christian Tybring-Gjedde. Foto: Jannik Abel
- Jeg oppfatter mange politikere på høyresiden som anstendige samtalepartnere, selv i vanskelige diskusjoner. Du er ikke i nærheten av å være en slik politiker, skriver «Ways of Seeing»-skuespiller Hanan Benammar til Christian Tybring-Gjedde. Foto: Jannik Abel Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Jeg oppfatter at det finnes tre alternativer å svare på, tre måter å tape en «diskusjon» mot stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde:

• Det første er å bli taus av frykt og ikke svare, men så vil han få siste ordet og hans argumentasjon vil framstå som fornuftig (noe som er jævlig irriterende).

• Det andre er å bli engstelig av frykt og komme med en nedtonet og mangelfull respons. Denne vil sannsynligvis kunne aksepteres umiddelbart av avisredaksjonene.

• Det tredje er å ignorere frykt og ha en adekvat respons, noe som sannsynligvis vil bli brukt mot deg etterpå, og som vil bli sensurert til teksten tones ned.

Dette er mitt sjette forsøk på å prøve å bruke det tredje alternativet å tape denne diskusjonen på. Dette er hva slags demokrati vi lever i, der ytringsrommet har krympet for noen og utvidet for andre.

15. januar falt dommen mot Laila Bertheussen, samboer til Frps tidligere justisminister Tor Mikkel Wara. Hun ble dømt til fengsel for angrep på demokratiet gjennom brannstiftelse, skadeverk og trusler. Påstandene fra Bertheussens støttespillere, som Frps stortingspolitiker Christian Tybring-Gjedde, var ikke sanne likevel. Det var ikke antirasister eller vi i teaterstykket «Ways of Seeing» som sto bak angrepene på justisministerens bolig.

Dommen, som Bertheussen riktignok har anket, forhindrer likevel ikke Tybring-Gjedde fra å fortsette sine usanne anklager mot oss i teatret. Tvert imot. Kanskje det er nye avsporinger han trenger? Allerede 19. januar gikk han ut på sin Facebook-side og påsto usant at vi i teaterstykket beskriver «alle fra Stoltenberg til Spetalen som islamofober og muslimhatere». Han påsto igjen usant at vi «gjennom flere måneder har filmet inn i stuer og soverom». Og han påstår absurd nok at vårt teaterstykke er å sammenlikne med «nazistenes beskrivelse og forfølgelse av jødene under andre verdenskrig».

Tybring-Gjedde liker heller ikke at lærer Jarl Waage i en Dagbladet-kronikk siterer hans Facebook-skriverier. Isteden påstår stortingsrepresentanten igjen, i «Det gode hatet», usant at vi «i flere måneder har overvåket blant annet mitt hjem».

Men nei, Tybring-Gjedde: Fakta er at du helt siden 25. November 2018 har vært klar over at vi aldri filmet ditt hus. Og vi er veldig glade for at bilder av din husfasade ikke var inkludert i vår vakre forestilling. Likevel lar pressen deg spre dine usanne anklager mot oss.

I din kronikk siterer du et Morgenbladet-intervju med meg, for å nøre opp under dine grunnløse konspirasjonsteorier. Jeg kunne ha valgt å tie. Men jeg velger å svare. Det er nok nå. For det er ikke du, Tybring-Gjedde, som har fått innskrenket din ytringsfrihet etter at vårt teaterstykke hadde premiere i november 2018.

Du har snarere økt dine grunnløse angrep på oss. Noe som har gjort at min venn, kollega og medskuespiller Sara Baban har fått minsket sin ytringsfrihet. Hun mottok drapstrusler etter at du hengte henne ut på Facebook-siden din med tendensiøs språkbruk og løgner, kun fire dager etter premieren på vår forestilling. I ditt angrep på den kunstneriske frihet skrev du:

«Blackbox Teater legitimerer sitt hat mot nordmenn gjennom en absurd statsfinansiert teaterforestilling. De som står opp for Norge og advarer mot islamsk fascisme skal tvinges til taushet under dekke av kunstnerisk frihet. Dette er takken for at Norge tar imot mennesker på flukt. Profilbildet på «kunstner» Sara Babans FB side sier det meste. Der poserer hun med et maskingevær over ryggen.»

Truslene begynte samme dag som ditt Facebook innlegg var publisert. Dette mentale bildet av oss i «Ways of Seeing», med maskingevær fortsatte videre i folks fantasi. Som i Bertheussens VG-kronikk 01.12.18: «De har filmet soverommet mitt, hvor jeg visstnok deler seng med en rasist. Jeg ante ingenting om at scenekunstneren Sara Baban brukte disse mørke novemberkveldene til å invadere mitt privatliv. Sara, hvis Facebook-side viser en tegning av en kvinne som poserer med et maskingevær over skuldra.»

Og til vanlig folk som tidligere har kommentert på ditt omtalte innlegg og som to år etterpå fortsette å tro på din konspirasjonsteori:

«Ansatte og miljøet rundt Black Box er voldelige revolusjonære som poserte med våpen på sosiale medier. Så kommer teaterstykket. Og du, dine kjære, ditt hjem, dine bevegelser filmes og kartlegges. Det oppdager du. Hva gjør du? » (21.10.2020)

Det som ikke fortelles, er at Babans Facebook-profilbilde er en tegning, og en hyllest til kvinnene i Rojava i Kurdistan som kjemper mot Daesh (IS). Og ja, de modige kurdiske kvinnene bruker våpen for å nedkjempe IS, Tybring-Gjedde. Men du vil kanskje at de skal nedkjempe IS med kjevler og VG-kronikker isteden?

Og jo, Tybring-Gjedde: Din husstand var involvert i utarbeidelsen av Bertheussens VG-kronikk, teksten som trolig gjorde at Baban fikk trusler igjen. Påtalemyndigheten la nemlig under rettssaken fram skjermbilder fra Messenger-samtaler fra «Hækaveh»-gruppen. Og disse viser at Bertheussen ikke bare fikk hjelp av Rita Karlsen i HRS til å skrive kronikken. En annen sentral medhjelper var din ektefelle, Ingvil Smines Tybring-Gjedde, som da var statssekretær. 29. november skrev hun til Bertheussen at hun hadde forslag til et «par endringer» på kronikkutkastet. Og så opplyste din kone at hun skulle bruke arbeidstida som statssekretær på å hjelpe nå dømte Bertheussen: «Må gjøre det når jeg kommer på kontoret i morgen slik at jeg kan skrive inn med «sporbare endringer». Denne er vakker Laila!»

I et velfungerende demokrati ville en statssekretær og en stortingsrepresentant aldri brukt hatspråk og falske våpenanklager mot kunstnere. I hvert fall ville de blitt irettesatt. Dette skjedde aldri.

Det var ikke du som fikk direkte trusler mot deg, Tybring-Gjedde. Likevel framstiller du deg som offer. Du gjemmer deg i offerrollen. Men det var kun Sara Baban som måtte flytte ut av sitt hjem – inntil truslene mot henne hadde roet seg. Hun fikk aldri noen beskyttelse av PST. Men det fikk Frp-politikerne som fremmet de falske anklagene mot oss.

I motsetning til deg, våger Sara Baban å arbeide aktivt mot IS-fascistene. Våren 2018 reiste hun til Rojava og besøkte det multikulturelle og feministiske samfunnet, med kurderne i spissen, som er basert på direkte demokrati på tvers av religioner og folkegrupper. Disse folkene er de som kjempet og seiret over IS og reddet masse mennesker fra helvete. Det hun så var at samfunnet i Rojava i stedet for å være basert på etnisitet eller religion, er basert på likestilling. Det var helt tydelig at kurdere, arabere, assyrere, kristne, yezidier, muslimer, kvinner og menn, alle kjempet sammen mot IS. Den sosiale kontrakten i Rojava starter slik: «Vi, befolkningen i Rojava, en konføderasjon av kurdere, arabere, assyrere, kaldeere, arameere, turkmenere, armenere, tsjetsjenere og yezidier, kommer fritt sammen for å skape dette prosjektet av demokratisk autonomi.»

Og det er dette hun forteller i «Ways of Seeing».

Sara Baban har våget å krysse territorier du bare kan forestille deg i dine verste mareritt. Hva har du gjort i solidaritet med disse folkene? Hvordan forventer du å bli tatt på alvor som motstander av islamsk fascisme når du kritisere de samme gruppene som faktisk slåss og vinner over dem? Hvorfor hever du ikke stemmen din om Tyrkias bombing av Rojava?

Som det kom fram i rettssaken mot Bertheussen, er det eneste vi sier om deg i teaterstykket sitater fra dine egne tekster. Som for eksempel Aftenposten-kronikken «Drøm fra Disneyland», publisert i Aftenposten noen måneder før den høyreekstreme terroren 22. juli 2011:

« Vi registrerer endringene rundt oss, og vi hører til stadighet at de er til det bedre. Men det er noe som skurrer, noe umusikalsk. Og vi ønsker derfor å stille etterkrigstidas samfunnsarkitekt, Arbeiderpartiet (Ap), noen spørsmål;

Hva var galt med norsk kultur, siden dere er fast bestemt på å erstatte den med noe dere kaller flerkultur?

Hva er målet med å dolke vår egen kultur i ryggen?

Hvilket land bruker dere som rollemodell for det flerkulturelle eksperimentet?

[ …] Vi tror ikke noe på flerkultur. Vi tror det er en drøm fra Disneyland. Rotløshet satt i system. Idioti på lang sikt, og vi tror det kan komme til å rive landet vårt i filler. »

Etter 22. juli, fikk du mye kritikk for hva du hadde sagt og skrevet, spesielt for denne teksten, fordi den opererer i samme forståelse av virkeligheten: hat mot multikulturalisme, hat mot Arbeiderpartiet og nasjonalkonservatisme.

Du sa selv at «Vi har alle opp gjennom tidene ordlagt oss feil, sagt ting vi burde formulert annerledes og ja, noe burde helt sikkert vært usagt. Slik er det også for meg».

Men hva har du lært, egentlig? Istedenfor å legge deg flat, fortsetter du å angripe oss med å sammenlikne oss med nazister. Eier du ingen skam?

Jeg oppfatter mange politikere på høyresiden som anstendige samtalepartnere, selv i vanskelige diskusjoner. Du er ikke i nærheten av å være en slik politiker.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer