Jeg oppfatter at det finnes tre alternativer å svare på, tre måter å tape en «diskusjon» mot stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde:

• Det første er å bli taus av frykt og ikke svare, men så vil han få siste ordet og hans argumentasjon vil framstå som fornuftig (noe som er jævlig irriterende).

• Det andre er å bli engstelig av frykt og komme med en nedtonet og mangelfull respons. Denne vil sannsynligvis kunne aksepteres umiddelbart av avisredaksjonene.

• Det tredje er å ignorere frykt og ha en adekvat respons, noe som sannsynligvis vil bli brukt mot deg etterpå, og som vil bli sensurert til teksten tones ned.

Dette er mitt sjette forsøk på å prøve å bruke det tredje alternativet å tape denne diskusjonen på. Dette er hva slags demokrati vi lever i, der ytringsrommet har krympet for noen og utvidet for andre.

15. januar falt dommen mot Laila Bertheussen, samboer til Frps tidligere justisminister Tor Mikkel Wara. Hun ble dømt til fengsel for angrep på demokratiet gjennom brannstiftelse, skadeverk og trusler. Påstandene fra Bertheussens støttespillere, som Frps stortingspolitiker Christian Tybring-Gjedde, var ikke sanne likevel. Det var ikke antirasister eller vi i teaterstykket «Ways of Seeing» som sto bak angrepene på justisministerens bolig.