Mandag kom LO-leder Peggy Hessen Følsvik med en overraskende håndsrekning til SV. Utspillet falt raskt sammen, etter at Senterpartiet nærmest umiddelbart avviste forslaget.
Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum trakk fram sikkerhetpolitikken som en avgjørende grunn til at en utvidelse av regjeringen var en dårlig idé. Han pekte blant annet på at SVs nei til NATO ville kunnet forsinket avgjørelser i regjeringen, blant annet spørsmål om våpenbistand til Ukraina.
Fungerende SV-leder Kirsti Bergstø har kontret Vedums uttalelse ved å hevde at Sp-lederen «finner på argumenter» for å holde SV utenfor. Hun har framhevet at SV og Sp allerede har har sittet åtte år sammen i regjering med motstridende syn på NATO.
Det kan godt hende SV i regjering ville funnet en arbeidsform etter krigsutbruddet som ikke ville hindret rask respons. Vedum og Senterpartiets poeng er likevel godt og relevant.
For SV bør det være en påminnelse om at deres uavklarte forhold til NATO har en politisk kostnad.
Etter at Russland angrep Ukraina 24. februar, havnet både Rødt og SVs sikkerhetspolitikk i søkelyset. SV bestemte seg raskt for at saken ikke skulle avgjøres før på landsmøtet neste vår.
Det var et spørsmål partiet skulle bruke tid på å finne ut av, på egenhånd, i ro og mak.
Dermed kunne partiet skli unna vanskelige debatter der partiet ble avkrevd et svar om sitt forhold til NATO.
Med Senterpartiets effektive angrep på SVs sikkerhetspolitikk kom NATO-spøkelset raskt tilbake, og beit partiet bak.
SV står i en merkelig spagat i dette spørsmålet. I likhet med Rødt er et overveldende flertall av partiets velgere tilhengere av norsk NATO-medlemskap. Blant de tillitsvalgte er motstanden derimot sterk. Partiet, som ble dannet med utgangspunkt i NATO-motstand, har store problemer med å frigjøre seg fra sin egen skapelsesberetning. Den sikkerhetspolitiske analysen trenger nødvendigvis et helt annet grunnlag i dag enn på 1960-tallet.
Partiet har ikke bare forsøkt å utsette problemstillingen, men å gjøre den så uklar som mulig. Kirsti Bergstø har i et intervju med Aftenposten åpnet for at partiet ikke trenger å si verken ja eller nei til norsk NATO-medlemskap.
«Det ikke et spørsmål om ja eller nei til Nato. Spørsmålet er hvordan vi formulerer vår tilknytning til Nato ut fra den nye situasjonen», sa Bergstø.
SV må gjerne fortsette å lure seg selv til å tro at partiet ikke trenger et klart standpunkt. Det er sikkert en fin løsning for å roe interne konflikter. Denne ukas lille runde viser likevel at norske partier uten en avklart sikkerhetspolitikk går vanskelige tider i møte.
