DEBATT

NATO og Kina

NATOs Kina-utfordring

Kinas vekst tvinger fram endringer i NATO. Skal alliansen være relevant, må den dekke mer enn tradisjonelle militære trusler.

ASIA: I motsetning til å sende fartøy til Øst-Asia, vil NATOs bidrag kanskje være mer virkningsfullt om medlemslandene kollektivt håndterer kinesiske cyberangrep eller koordinerer økonomiske sanksjoner og eksportkontroll av teknologi, skriver innsenderne. Foto fra NATO-toppmøtet i Brussel 14. juni: Kevin Lamarque / Reuters / NTB
ASIA: I motsetning til å sende fartøy til Øst-Asia, vil NATOs bidrag kanskje være mer virkningsfullt om medlemslandene kollektivt håndterer kinesiske cyberangrep eller koordinerer økonomiske sanksjoner og eksportkontroll av teknologi, skriver innsenderne. Foto fra NATO-toppmøtet i Brussel 14. juni: Kevin Lamarque / Reuters / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

USAs president Joe Biden har besøkt Europa for å gjenreise de transatlantiske båndene. Ifølge Pew Research Center har landets popularitet vokst kraftig i Europa etter at Biden tok over som president. Et slikt stemningsskifte kan komme godt med når Biden nå forsøker å sikre NATO og europeiske staters støtte til å demme opp for Kina. Kinas vekst skaper utfordringer for NATO som militærallianse. Dette vil prege arbeidet med et nytt strategisk konsept fram mot 2022.

For det første har USA og Europa ulike trusselbilder av Kina. USA ser på Kina som en direkte militær trussel som utfordrer amerikansk tilstedeværelse i Asia, mens geografisk avstand bidrar til at Kina ikke utgjør noen direkte militær trussel for Europa. Kinas vekst tvinger dessuten USA til å nedprioritere Russland, Midtøsten og Nord-Afrika, regioner som er av økt betydning for europeisk sikkerhet.

For det andre har europeiske stater begrensede ressurser til å opprettholde militær tilstedeværelse i Øst-Asia. USA har de siste åra lagt sterkere press på sine allierte om å bidra militært i Asia. Storbritannia er nå på vei med en hangarskipsgruppe til farvannene i Øst-Asia. For amerikanerne er deltakelse fra europeiske allierte av stor symbolsk betydning, men europeiske NATO-land vil i overskuelig framtid spille en begrenset rolle for maktbalansen i Øst-Asia.

I MØTE: NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg møtte USAs forsvarsminister Lloyd Austin i Pentagon-bygningen. Dagbladets reporter var tilstede, bemerket de store kontrastene mellom president Bidens administrasjon og presidentens forgjengers. Video: Johannes Berg / Dagbladet, AP/NTB Vis mer

For det tredje trenger europeiske stater sine militære kapasiteter hjemme for å ivareta sikkerheten i Europa. Russland, ikke Kina, er hovedutfordringen for NATO og europeiske stater. Opprettholdelsen av NATOs kollektive sikkerhet vil bli enda viktigere i framtida etter hvert som USA blir mer opptatt av Kina. Det er derfor vanskelig å se for seg at NATO vil spille noen sentral rolle i håndteringen av Kinas økende militærmakt.

Kinas vekst innebærer imidlertid nye sikkerhetsutfordringer for NATO og europeiske stater utover det tradisjonelt militære. Cybersikkerhet, investeringer i kritisk infrastruktur, teknologioverføringer, tvangsdiplomati, påvirkning og propaganda er noen av områdene hvor Kina påvirker europeisk sikkerhet i en globalisert verden.

KRITISK: Etter et møte med USAs president Joe Biden tirsdag, gikk Natos generalsekretær Jens Stoltenberg hardt ut mot Kina. VIDEO: Vegard Kvaale. Vis mer

Spørsmålet er hvilken rolle NATO skal spille for å binde medlemslandene sammen i møtet med disse nye utfordringene. I motsetning til å sende noen fartøy til farvannene i Øst-Asia, vil NATOs bidrag kanskje være mer virkningsfullt om medlemslandene kollektivt håndterer kinesiske cyberangrep eller koordinerer økonomiske sanksjoner og eksportkontroll av teknologi.

Å utvide alliansens mandat til å omfatte slike nye sikkerhetsutfordringer kan imidlertid være problematisk. Flere av arbeidsoppgavene knyttet til et utvidet sikkerhetsbegrep ligger innenfor ansvarsområdet til EU, ikke NATO. Å utvide NATOs oppgaver vil dessuten kunne øke konfliktnivået med Kina, og flere europeiske stater med tette økonomiske og teknologiske bånd til Kina vil være skeptiske til en slik utvikling.

Mange land i NATO vil mene at sikkerhetsutfordringene fra Kina ikke er store nok til å forsvare kostnadene ved en slik politikk. En tett samordning i Kina-politikken med USA og Canada gjennom NATO kan føre til at europeiske stater mister selvstendig handlingsrom overfor Kina. Så langt har mange europeiske ledere forsøkt å opprettholde en balanse mellom de to rivaliserende supermaktene USA og Kina. I tillegg kan et utvidet mandat svekke alliansens tradisjonelle arbeidsoppgaver.

NATO og Europa må uansett ta hensyn til tyngdekraften fra flere strukturelle utviklingstrekk. I en ny verdensorden dominert av de to supermaktene USA og Kina vil det tvinge seg fram en økende grad av polarisering mellom disse to «blokkene», og det vil være mindre handlingsrom for uavhengig politikk.

I tillegg sammenfaller USAs rivalisering med Kina med inntreden av nye teknologier (fjerde industrielle revolusjon) som utvisker skillene mellom sikkerhet, økonomi og samfunn. Cyber, 5G og kunstig intelligens er grensesprengende på flere nivåer, og NATO må ta hensyn til de sikkerhetsutfordringene som følger med disse teknologiene.

LATTERLIG: Onsdag sammenlignet Russlands president Vladimir Putin straffereaksjonene etter stormingen på Capitol Hill med russisk forfølgelse av meningsmotstandere. Det synes USAs president Joe Biden er «latterlig». VIDEO: AP Vis mer

Kinas vekst tvinger derfor NATO til å tenke nytt, og ta på seg nye oppgaver. NATO har gått gjennom flere slike endringer tidligere. Ingen så for seg at alliansen skulle gå fra å avskrekke Sovjetunionen til humanitære operasjoner på 1990-tallet. At krigen mot terrorisme ville prege alliansen i to tiår var det også få som forventet.

NATO vendte tilbake til sin mer tradisjonelle rolle etter Russlands annektering av Krim i 2014. Nå står Kina for tur. Men Kina er ikke en tradisjonell militær utfordring for NATO. For å opprettholde sin relevans i USAs rivalisering med Kina, er det ikke NATOs militære bidrag i Øst-Asia som veier tyngst, men europeiske staters vilje til å ta større ansvar for egen sikkerhet og NATOs evne til å håndtere nye sikkerhetsutfordringer.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer