DEBATT

Doping

Naturvitenskap og juss i doping

Det er et visst paradoks at svært avanserte dopingsaker behandles utenfor ordinære domstolers doméne, gjennom idrettsvoldgift.

KNEP GULLET: Esteren Andrus Veerpalu ble frifunnet av CAS for anklager om veksthormondoping i 2011. I OL i 2002 knep Veerpalu gullet foran Frode Estil (t.v.). Foto: Luca Bruno / AP / NTB
KNEP GULLET: Esteren Andrus Veerpalu ble frifunnet av CAS for anklager om veksthormondoping i 2011. I OL i 2002 knep Veerpalu gullet foran Frode Estil (t.v.). Foto: Luca Bruno / AP / NTB Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Forholdet mellom naturvitenskap og juss står sentralt i idrettens dopingsaker. Naturvitenskapelige premisser er i hovedsak styrende, blant annet gjennom utvelgelsen av forbudsstoffer og testmetoder for avdekking av positive dopingprøver. Men det er juristene, dvs. dommerne i idrettens voldgiftsrett CAS, som har siste ord i enkeltsaker.

En illustrerende sak gjaldt det estiske langrennsesset Andrus Veerpalu, som i 2011 ble frifunnet av CAS for anklager om veksthormondoping (CAS 2011/A/2566). Veerpalu er kjent for det norske publikum, blant annet ved at han knep gullet foran Frode Estil både i VM i 2001 og OL 2002. Hans navn har nylig dukket opp på ny ved at han som estisk støttepersonell er utestengt fra organisert idrett i fire år, etter å ha vært involvert i bloddopingskandalen i ski-VM i Seefeld i 2019.

Men tilbake til frifinnelsen i 2011. Kjernen i saken gjaldt det vitenskapelige grunnlag for å avdekke veksthormondoping. Forenklet er det slik, som forklart i dommen, at ved inntak av eksterne veksthormoner (doping) danner kroppen andre isoformer (særtyper) av hormonproteiner enn ved kroppens egenproduksjon av veksthormoner.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer