KOMMENTARER

Krigen i Ukraina

Nazister overalt

For både Russland og Ukraina er dagens krig en fortsettelse av 2. verdenskrig. For mens Russland kriger mot «nazister», så slåss ukrainerne mot okkupanter, omtrent som for 80 år siden.

ER DE NAZISTER?: Ukrainere henter vann etter at husene deres er bombet. Er de nazister, eller ofre for nazister? Foto: AP / NTB
ER DE NAZISTER?: Ukrainere henter vann etter at husene deres er bombet. Er de nazister, eller ofre for nazister? Foto: AP / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Den russiske kalenderen er full av skjebnetunge merkedager for nasjonen. 22. juni er én slik dag, for det var da Hitler startet sin «Operasjon Barbarossa» – invasjonen av Sovjetunionen – for 81 år siden.

Dagen markeres i Russland for å minnes alle de døde – et sted mellom 20 og 25 millioner sovjetborgere – i det som der kalles Den store fedrelandskrigen. Med krigen – eller «spesialoperasjonen» – i Ukraina som det aktuelle bakteppet, så benyttet den russiske presidenten Vladimir Putin anledningen til å minnes dagen med å legge ned blomster på den ukjente soldats grav ved Kreml i Moskva.

Hitlers angrep på Sovjetunionen startet i Ukraina, ved storbyen Lviv i Vest-Ukraina. Hit kom de opprinnelige nazistene, som mange ukrainere i vest først oppfattet som «frigjørere».

Det var fordi Stalin to år tidligere hadde rykket inn i det som var den østlige delen av Polen, da Hitler og Stalin delte landet mellom seg, og 2. verdenskrig startet i 1939. Men Hitlers soldater kom ikke som frigjørere fra Stalins tyranni. De kom som okkupanter for å kolonisere Ukrainas grøderike jord, og gjøre de slaviske ukrainerne – «undermennesker» som de jo var ifølge den nazistiske raselæra – til en slavebefolkning for ariske jordeiere og veteraner, som etter hvert skulle få ukrainsk jordbruksland som krigsbytte. Sånn var planen.

BRUSSEL: Natos generalsekretær Jens Stoltenberg omtaler situasjonen i Europa og Ukraina som kritisk, og dette er tema for konferansen i Madrid 29. og 30. juni. Video: AP Vis mer

Så begynte de egentlige nazistene med sitt andre oppdrag, å drepe jøder. Lviv ble tatt etter ei uke. 28. juni forlot de sovjetiske styrkene byen, men før det ble de fleste av de litt mer enn 4000 politiske fangene i byens fengsler drept, mange av dem ukrainske nasjonalister.

Da tyskerne kom 30. juni ga de jødene skylda for drapene på de politiske fangene, og sammen med nasjonalisten Stepan Banderas folk ble den første drapsorgien på ukrainske jøder organisert.

3. juli var allerede 4000 jøder drept i Lviv. Til sammen skulle rundt 1,5 millioner ukrainske jøder bli drept under krigen.

Og historien om de ukrainske nasjonalistenes – og deres leder, Stepan Banderas – nazi-ideologi ble skapt. Det er den «nazismen» Putin identifiserer og sier han kjenner igjen i dagens ukrainske ledelse, til tross for at den ukrainske presidenten selv er jøde og nesten hele hans slekt ble drept under 2. verdenskrig. Og til tross for at Bandera mot slutten av krigen havnet i tysk konsentrasjonsleir.

Det er den «nazismen» – og svært overdrevne påstander om «folkemord» på ukrainske russere og ukrainere med russisk som morsmål – som begrunner Putins krig.

Sovjetunionens døde, og den historiske innsatsen for å bekjempe Nazi-Tyskland, er altså en avgjørende begrunnelse for Putins krig i Ukraina. Til tross for at åtte millioner av de drepte sovjetborgerne, var ukrainere. Det betyr at hver tredje sovjetborger som døde var ukrainer, mye mer enn ukrainernes relative del av den sovjetiske befolkningen. Men tallene er bare ett av problemene med Putins troverdighet når han påstår at Russland er i Ukraina for å «denazifisere» landet.

For de ukrainerne som sloss på tysk side under 2. verdenskrig var rundt 300 000. Mens de ukrainerne som sloss for Sovjetunionen var 2 400 000, altså åtte ganger så mange. Og selv om historien om Bandera er en ideologisk stridsøks på både russisk og ukrainsk side, så sloss de aller fleste ukrainerne som sloss under 2. verdenskrig mot de egentlige nazistene.

For ukrainerne er situasjonen nå snudd på hodet. De slåss mot en okkupasjonshær som brutalt dreper alt i deres vei. Okkupasjonshæren sier den slåss for det russisk-kulturelle, og den ser ut til med hensikt å ville utslette alt det ukrainsk-kulturelle, som for øvrig ofte også er det russisk-kulturelle.

Blant annet så har kirker, kulturhus og museer vært krigsmål, på en måte som gjør at det ser ut til at det ikke bare er mennesker – eller om man vil «nazister» – men også den ukrainske nasjonale identiteten i seg selv som er under angrep fra russiske kuler og granater.

Dessuten så slåss Putins hær på en måte som vil være gjenkjennelig for de svært få ukrainerne som fortsatt husker 2. verdenskrig, og for alle dem som har en genetisk hukommelse gjennom historiene til foreldre, besteforeldre og oldeforeldre. Minst én av de drepte i denne krigen – drept av russiske bomber – var en jødisk overlevende fra Auschwitz.

Hvem er en nazi? Hva er en nazi? Hvor er en nazi? Det er ikke lett å manøvrere i den russiske krigsretorikken. Men det er ikke fullt så vanskelig å forstå hvem i denne krigen som framfor noen spiller rollen som nazistene.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer