Det er selvsagt for tidlig å avblåse dramaet med 100 000 russiske soldater oppmarsjert mot grensa til Ukraina. Men noe av den mest intense spenningen ble avblåst da den russiske viseutenriksministeren Sergej Rybakov mandag kveld bekreftet at Russland ikke vil invadere Ukraina. Det var i det viktigste forumet i denne ukas hyper-diplomati, etter at den russiske presidenten Vladimir Putin før jul krevde sikkerhetsgarantier fra Vesten om at Nato ikke skulle utvides videre østover. Ved siden av møtet mellom Rybakov og hans amerikanske kollega Wendy Sherman mandag, så omfatter ukas diplomati møtet i Nato-Russland rådet i Brussel onsdag, utenriksministermøtet i EU i slutten av uka, og OSSE-møtet i Wien torsdag.

Alt er skapt av Russlands krav om en ny gjennomgang av Europas sikkerhetsstruktur. Eller - om man vil - Russlands krav om nye regler for å erstatte de reglene som ble etablert i maktvakuumet som Sovjetunionens kollaps etterlot seg. Et vakuum som de baltiske landene og Polen av historisk vel begrunnede årsaker grep med begge hender, og ble medlemmer av Nato så raskt de kunne. De ville ha et vern mot Russland som opp gjennom historien med jevne mellomrom hadde okkupert og undertrykket dem. Samtidig grep resten av landene i den tidligere sovjetiske sikkerhetsalliansen Warszawapakten den samme muligheten, mens Russland sto maktesløse og så på, som tilskuere til sitt eget nederlag.