Nederst ved bordet i USA

Barbara Ehrenreich holdt kjeft om sin doktorgrad i biologi, og søkte de vanlige, lavtbetalte jobbene i USA: på fastfoodrestaurantene, som hushjelp. Nå har hun skrevet boka «Nickel and Dimed - on (not) getting by in America».

Den gir et trøstesløst bilde av lavlønnslivet i verdens såkalt rikeste land. Minstelønnen i USA ligger på i underkant av femti kroner timen. Dersom du ikke har utdannelse, er framtida din klar. En endeløs serie av jobber lønnet høyt nok til at du ikke sulter i hjel - for lavt til at du noen gang får et liv.

  • Det største praktiske problemet er mangelen på kontanter:

Har du ikke penger til å begynne med, har du heller ikke råd til å leie noe rimelig. For det rimelige krever tre måneder forskudd på leie - og de pengene har du ikke helt nederst i USA. Derfor ender du opp på motell eller shabby pensjonat, der du betaler dyrt for det dårlige.

  • Er du enslig mor, har Clinton og Co. reformert sosialhjelpen.

Den geniale reformen er at du ikke får stort - disse late enslige mødrene skal presses ut i jobb. Så mens mamma står i kassa på Wendys eller Burger King, driver ungene rundt på gatene - eller får den barnepassen man kan få kjøpt for en dollar i timen eller så. Er du mann, klarer du deg best ved å rømme fra familieansvar.

  • Resultatet er en underklasse som aldri får råd til å bli organisert, som aldri får råd til ferie, som gjerne jobber doble skift for å betale blodrenter på dyr kreditt.

Og som ikke synes. Ingen aviser har dem som målgruppe - alle jakter på de unge rike. Derfor dekkes heller ikke livene til de fattigste i samfunnet - det er ikke slik rikere amerikanere liker å bli minnet på.

Ikke at de ikke trenger dem: Enten det er hushjelptjenester der arbeidsgiverne ikke bare garanterer at de ansatte skrubber rent - de garanterer at de gjør det på sine knær . Det blir noe deilig gammeldags og huslig over slikt.

  • Lyspunkter finnes - studentene på Harvard har okkupert kontorer og krever at det styrtrike universitetet skal betale ansatte anstendig lønn. Det liberale universitetet nekter å gi etter.
  • Vi lever i ei tid der markedsøkonomien fungerer som en sosial sentrifugalkraft - de rike blir rikere, de fattigere fattigere.

I Norge er det også en enorm og usynlig avstand mellom de svakeste av våre arbeidstakere og de rettigheter de har - og den lønn og de privilegier de tryggere av oss nyter.

Barbara Ehrenreichs bok er en avsløring av effekten av dette i USA - landet vi ynder å etterlikne.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.