DEBATT

Strømkrisa:

Nedrige påstander fra Dagbladet

Dagbladet bommer grovt på lederplass når de hevder at jeg er «Putins lille hjelper», skriver Sylvi Listhaug.

SLÅR TILBAKE: Sylvi Listhaug (Frp) slår tilbake mot kritikken fra Dagbladet. Foto: Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
SLÅR TILBAKE: Sylvi Listhaug (Frp) slår tilbake mot kritikken fra Dagbladet. Foto: Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Dagbladet bommer grovt på lederplass når de hevder at jeg er «Putins lille hjelper», og er det verste bunnslammet av påstander om min uttalelse siden strømmøtet i går. Det er åpenbart viktigere for avisen med vilje å misforstå mitt budskap og komme med nedrige påstander uten hold i virkeligheten, enn å legge til rette for en åpen debatt om årsakene til at energinasjonen Norge nå har en strømkrise.

Det jeg sa under stortingsmøtet var at en måtte slutte å skylde på krigen i Ukraina for strømkrisen. Det begrunnet jeg med at problemene startet før krigen, og allerede i fjor sommer økte energiprisen kraftig. Den grufulle krigen mot Ukraina er hovedgrunnen til at strømprisene har økt kraftig de siste månedene. Men det skyldes også tabber som norske politikere har gjort, som å godkjenne de to siste utenlandskablene som har ført til høyere strømpriser i Norge. Derfor burde også andre norske politikere erkjenne sine tabber, og rydde opp i problemet istedenfor å utelukkende skyve krigen foran seg.

Dagbladet hopper bukk over de viktigste årsakene til energikrisen i Europa, når de kun peker på invasjonen av Ukraina, at noen få kjernekraftverk i Frankrike er ute av drift, høy energietterspørsel etter pandemien og økt pris for CO2-utslipp. Hovedårsaken er det grønne skiftet som Dagbladet heier på, og den uansvarlige klima- og energipolitikken til flere europeiske land, med Tyskland i spissen.

Dagbladet burde lyttet til konserndirektør Irene Rummelhoff i Equinor som i DN 1. september sa følgende: «Det er en stor misforståelse der ute, og det er at energikrisen ble skapt av krigen. Det ble den ikke. Energikrisen var tydelig til stede minst seks-syv måneder før krigen. Og den er resultatet av underinvestering i energi, all slags energi i mange år, og det er nøyaktig hva vi opplever i Norge også».

Putin bedriver en energikrig mot Europa som har gjort at krisen har gått fra vondt til verre. Men det er europeiske politikere som har gitt Russland det våpenet, ved å gjøre seg avhengig av russisk gass på tross av sterke advarsler om risikoen å gjøre det gjennom en årrekke. Selv ikke etter Putins første invasjon av Ukraina i 2014, endret tyske politikere sine planer om å øke avhengigheten sin av russisk gass og stenge ned atomkraft- og kullkraftverk.

FrPs poeng er at vi som politikere ikke bare kan skylde på Putin. Vi har også et ansvar selv. De pengene som nå renner inn i statskassen fra de skyhøye strømprisene er en gigantisk ekstraskatt som knapt noen politikere ønsket. Da bør vi betale tilbake pengene til folket og bedriftene.

Vi har fremmet en rekke forslag som både ville hjulpet vanlige folk og bedrifter til å betale strømregningene sine ved å innføre 50 øre makspris for alle, og få nasjonal kontroll på kraftsituasjonen. Hvis Frp's forslag om å stanse eksporten av kraft når vannmagasinene er lave, skrote den vanvittige elektrifiseringen av sokkelen og en storstilt satsing på vannkraft ved å også legge til rette for skånsom utbygging i vernede vassdrag hadde blitt vedtatt, ville vi fått lavere strømpriser og unngått kraftunderskudd i Norge om få år.

Dessverre fremstår det som langt viktigere for Dagbladet og en rekke andre medier å komme med ubegrunnede og grove påstander mot Frp, enn å ta på alvor hvor hardt de skyhøye strømprisene rammer vanlige folk og bedrifter.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer