DEBATT

Forslag til ny norskeksamen

Nei, dette ødelegger ikke norskfaget

Vi jobber grundig med de nye eksamensoppgavene.Vi tar også gjerne en offentlig diskusjon om oppgavenes kvalitet, men synsing må ikke overskygge kunnskap og forskning.

ØKT PÅLITELIGHET: Eksamen skal ideelt sett representere bredden i læreplanen, flere og ulike oppgavetyper kan bidra til dette, mener innsenderne. Her fra Valhall Arena der mange osloelever måtte avlegge eksamen i fjor vår. Foto: Lise Åserud / NTB
ØKT PÅLITELIGHET: Eksamen skal ideelt sett representere bredden i læreplanen, flere og ulike oppgavetyper kan bidra til dette, mener innsenderne. Her fra Valhall Arena der mange osloelever måtte avlegge eksamen i fjor vår. Foto: Lise Åserud / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Kommentator Inger Merete Hobbelstad mener forslaget til endret norskeksamen for grunnskolen, med fire oppgaver i stedet for tre, er ødeleggende for faget, og at endringene ikke har tilstrekkelig faglig belegg.

Flere av påstandene fra Hobbelstad er uten hold i forskning. Forslaget til endring skal bidra til en mer pålitelig og rettferdig vurdering av kompetansen eleven viser på eksamen, ut fra den nye læreplanen. Alle er enige i at elevene fortsatt skal skrive lengre sammenhengende tekster i norskfaget, slik de allerede gjør.

Hobbelstad gjør flere antakelser om dagens sensur av norskeksamen og er bekymret for at forslaget får konsekvenser også for eksamen i videregående opplæring. Vi er derimot bekymret om det ikke får det.

En fersk rapport fra UiO som blir publisert i mars, forteller at sensorsamsvaret i dagens norskeksamen ikke er godt nok. I 154.000 besvarelser i norsk hovedmål på Vg3 de siste fem årene, er bare en fjerdedel av sensorene enige med hverandre i vurderingene av samme besvarelse, før de møtes. Det er altså langt vanligere at norsksensorer er uenige enn enige, i motsetning til hva Hobbelstad påstår.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer