DEBATT

Putin eller markedet?

Nei takk, begge deler

Jeg kan virkelig ikke forstå hvordan samfunnsmessig styring over våre egne ressurser kan framstilles som usolidarisk mot Europa.

OPPGJØR: Vladimir Putins ønske om sosial uro i Europa burde være en enda bedre grunn til å ta et oppgjør med markedet, skriver kronikkforfatteren. Her er et murmaleri av Putin i Beograd. Foto: Darko Vojinovic / AP
OPPGJØR: Vladimir Putins ønske om sosial uro i Europa burde være en enda bedre grunn til å ta et oppgjør med markedet, skriver kronikkforfatteren. Her er et murmaleri av Putin i Beograd. Foto: Darko Vojinovic / AP Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Det er ingen tvil om at Putins struping av gassleveranser og krigen har gjort energisituasjonen i Europa alvorlig. Putins ønske om sosial uro i Europa burde være en enda bedre grunn til å ta et oppgjør med markedet.

Dagbladets leder 23. august kritiserer meg for at jeg i partilederdebatten på NRK sa at et stadig mer uhemma europeisk kraftmarked og strømpris på børs, i mine ører ikke høres ut som sosialdemokratisk politikk. Responsen fra statsminister Jonas Gahr Støre var: «Det er krig i Europa. Det er Putin som herjer, ikke markedskreftene. Nå må vi være solidariske med Europa».

KRATER: Ifølge Pentagon har Russland en feilrate på opptil 60% på sine avanserte missiler. Video: AP & Telegram. Reporter: Tharald Halvorsen & Magnus Paus Vis mer

Selv om det selvfølgelig er en klar sammenheng mellom krigen og kraftsituasjonen i Europa, var det likevel en avsporing fra Støre. Også motstandere av et nyliberalt kraftsystem står sammen med Europa i kampen mot Putins aggresjon. Støre og jeg deler synet på og fordømmelsen av Putins herjinger.

Men det står ikke i motsetning til å erkjenne skadene av et ekstremt markedsretta og prisdrivende kraftsystem. For det er markedskreftene som herjer når strømprisene sør i Norge stadig når nye høyder.

Tysklands gassmangel hadde aldri nådd Norge i form av stadig mer ekstreme strømpriser uten de markedsmekanismene Støre og Solberg omfavner i fellesskap. Det er altså et direkte resultat av at Norge integreres i det overnasjonale europeiske kraftmarkedet. Prissettinga på børs gjør at det også skjer nesten uavhengig av størrelsen på norsk krafteksport.

Jeg har for øvrig knapt hørt noen si at de vil stoppe all krafteksport. Men jeg mener at vi må ta mer politisk kontroll over krafta vår, blant annet ved å regulere eksport av kraft til utlandet ut fra forsyningshensyn og strømpris i Norge. Det er ikke det samme som å stoppe all eksport eller ville kutte kraftkabler, slik Dagbladet på lederplass kan gi inntrykk av.

Jeg kan virkelig ikke forstå hvordan samfunnsmessig styring over våre egne ressurser kan framstilles som usolidarisk mot Europa.

Tvert imot er det nødvendig for å kunne styre den verdifulle krafta vår til det beste for industri og innbyggere. Krafta må ses på og defineres som både grunnleggende infrastruktur og en strategisk viktig ressurs – ikke en hvilken som helst kommersiell vare på linje med potetgull.

Vi har store utfordringer foran oss, og klimaendringene gjør grønn omstilling helt nødvendig. Den må også være rettferdig, for forskjellene i samfunnet må reduseres. Vi må kunne prioritere riktig for å kunne elektrifisere transport som båter, biler og busser. Vi må kunne si nei til enkelte datasentre og bitcoin- «fabrikker», og ikke bruke kraft fra land til å elektrifisere sokkelen.

I stedet må vi sikre den kraftkrevende industrien vår som leverer helt nødvendige produkter til blant annet havvind og solceller med miljøstandarder og arbeidsforhold få andre land i verden kan skilte med. Vi må kunne prioritere nye kraftkrevende industriprosjekter som maksimerer verdiskaping i Norge.

Vi må også kunne differensiere strømprisen til husholdninger slik at nødvendig basisforbruk har lave priser og luksus-/overforbruk koster mer. Da får vi priser som er sosialt rettferdige uten å motivere til sløsing. Og vi må kunne sette forutsigbare priser slik at investeringer i energieffektivisering sikres lønnsomhet.

Alt dette kan vi få til med politisk styring av vår felles viktigste ressurs, i stedet for at børsen sender krafta dit prisen til enhver tid er høyest, med høye og sterkt svingende priser som konsekvens.

Strømprisene i deler av landet går hardt utover økonomien til folk, derfor er det helt nødvendig å ta politiske grep som gjør at vi kan styre oss ut av denne situasjonen. I tillegg er det viktig at regjeringa nå legger opp til en forbedring av folks privatøkonomi. Når det blir dyrere å leve, er det viktig at vi strammer inn for dem som har mest og øker handlingsrommet til folk flest. Kort sagt er det nødvendig med mer økonomisk omfordeling.

De som har mest og tjener mest må bidra mer. Derfor må skatt på høye inntekter og store formuer opp. Det vil også virke inflasjonsdempende.

Brede velferdstjenester senker levekostnadene for store deler av befolkninga. Tiltak som gratis SFO, økt bostøtte, billigere barnehager og tannhelsereform er allerede påbegynt og må økes år for år. Om ytelser som barnetrygd, uføretrygd, sosialhjelp, minstepensjon, og studiestøtte styrkes, vil flere få mer å rutte med.

Ikke minst trengs en forbedra strømstøtteordning, slik at folk får den hjelpa de trenger når vinduskonvoluttene begynner å føles som trusselbrev. SV ser fram til å forhandle med regjeringa om en sånn ordning.

Vi vil også å ta finansminister Trygve Slagsvold Vedum på alvor, som i partilederdebatten på NRK sa at vi må ha mer politisk kontroll over krafta. Det er nettopp det SV tar til orde for. Strømstøtte er helt nødvendig for at folk ikke skal bli bankerott, men det er først og fremst symptomlindrende fordi det ikke tar problemet ved rota. Det vil politisk styring kunne gjøre.

Ingenting av dette står i motsetning til å erkjenne krigens brutalitet, virkning eller Putins ønske om sosial uro i Europa. Tvert imot. Et destruktivt mål om sosial uro må møtes med politikk for trygghet.

Det store politiske skillet i kraftdebatten går mellom dem som peker på EU-markedet som løsning og vi som peker på denne nyliberalismen som et problem som må løses for å komme ut av uføret. Visst skal vi være solidariske.

Men solidaritet med et Europa ramma av krig og mangel på kraft må ikke skje på det uhemmede markedets premisser. Hva er solidarisk med at vi i Norge betaler europeiske markedspriser på strøm? Når ble børs og markedsliberalisme til solidaritet?

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer