DEBATT

Forsvarsatale med USA

Nei, vi mister ikke selvstendighet

Den nye samarbeidsavtalen med USA er fundert på gjensidige betraktninger, både langs teknologiske og sikkerhetspolitiske spor. Den rokker ikke ved hovedlinjene i norsk sikkerhetspolitikk.

KJÆRKOMMEN: Jeg vil betegne den nye forsvarsavtalen som kjærkommen sett med norske øyne, skriver Ingjerd Schou (H). Foto: Stortinget
KJÆRKOMMEN: Jeg vil betegne den nye forsvarsavtalen som kjærkommen sett med norske øyne, skriver Ingjerd Schou (H). Foto: Stortinget Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Dagbladet slår på lederplass 19. april fast at «forsvaret av Norge vil alltid være en norsk oppgave». Det er helt korrekt, og helt i tråd med våre forsvars- og sikkerhetspolitiske linje. Som Dagbladet også gjentar, hviler Norges sikkerhet på de tre komponentene nasjonal forsvarsevne, NATOs kollektive forsvar samt bilateral støtte og forsterkninger fra nære allierte.

Der jeg ikke følger Dagbladet, er i deres konklusjon om at den nye forsvarsavtalen regjeringen har inngått med USA «svekker norsk selvstendighet».

Den nye avtalen med USA innebærer en styrking av vår bilaterale relasjon til vår viktigste allierte. I en tid da den globale sikkerhetssituasjonen er under endring, er det viktigere enn på lenge å holde denne relasjonen i god hevd. USAs internasjonale militære oppmerksomhet er også i endring.

Dels er opinionen i USA rammet av krigstretthet, etter lange og utmattende kriger i Midtøsten. President Bidens varsling om fullstendig tilbaketrekking av amerikanske styrker fra Afghanistan innen 11. september, må sees i dette lyset. Amerikansk oppmerksomhet dreier seg også i større grad mot andre deler av verden enn Europa.

ANGREP: Statsminister Erna Solberg (H), forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) og KrF-leder og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad la onsdag 22. april fram forslag til ny lov for Etterretningstjenesten. Video: NTB Scanpix Vis mer

Med dette som bakgrunn, må vi betegne den nye forsvarsavtalen som kjærkommen sett med norske øyne. I tillegg må vi legge til at militære trusler er under sterk endring. Evne til avskrekking må endres i takt med teknologisk utvikling. Den nye samarbeidsavtalen er fundert på gjensidige betraktninger, både langs teknologiske og sikkerhetspolitiske spor.

Det er også viktig å minne om at den nye avtalen ikke rokker ved hovedlinjene i norsk sikkerhetspolitikk. Det er ikke snakk om å etablere permanente baser, og Norge har suverenitet over norsk territorium. Helt siden vi gikk inn i NATO i 1949, har forsvaret av Norge vært basert på å kunne motta alliert støtte i krise og krig. Den nye avtalen sikrer oss denne muligheten også i årene som kommer.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer