KOMMENTARER

Krigen i Ukraina

Nesten tilbake til Stalin

Putins Russland er ennå ikke tilbake til start. Men det er i stadig større grad tilbake til Stalin.

TILBAKE: Josef Stalin er tilbake på Den røde plass i Moskva. Her fra en demonstrasjon i 2021. Foto: AP/ NTB
TILBAKE: Josef Stalin er tilbake på Den røde plass i Moskva. Her fra en demonstrasjon i 2021. Foto: AP/ NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Krigen i Ukraina er ennå ikke nødvendigvis en katastrofe for kriger-president Vladimir Putin, selv om den for lengst er det for Russland og russerne. At den russiske økonomien går tilbake til å bli en mer lukket krigs-økonomi, at det russiske samfunnet degenererer til å domineres av en frykt-kultur der man vokter sine ord i frykt for agenter og overvåkere, passer egentlig den russiske presidenten ganske godt.

KRIGEN I UKRAINA: Flere medier melder at Russlands president Vladimir Putin kommer med en «oppsiktsvekkende» og «sjelden» innrømmelse. Video: AP. Reporter: Magnus Paus Vis mer

Ennå er man langt unna Stalin-tidas grad av undertrykkelse, draps-orgier og retts-farser. Men løgnene og fordreiningene som det putinske autokratiet sprer om seg med begynner å likne Stalin-tidas opp-ned-bilde av virkeligheten. Og de som måtte tro at «Fake News» er av ny dato, må tro på nytt. Hele det sovjetiske prosjektet i nesten hele det forrige århundre var iscenesettelse av virkeligheten og «Fake News», med Stalin-tida som høydepunktet.

Drapane i Butsja, som ble oppdaget da de russiske styrkene trakk seg tilbake fra Kyiv-området i vår, har sin parallell i Stalins massakre av de 4 400 polske offiserene i Katyn-skogen i 1940. Stalin ga skylda for massakrene av den polske militære eliten på Hitler og Tyskland, litt som russiske myndigheter i vår sa at de 300 likene i massegraver Butsja, var drept av ukrainerne, og de ti-talls menneskene som ble funnet bakbundet og henrettet i gatene i denne forstaden til hovedstaden, var skuespillere som var med i en anti-russisk iscenesettelse.

Iscenesettelse er i det hele tatt en velkjent sovjetisk/russisk paradegren. Da Putin to dager før invasjonen av Ukraina startet 24. februar, fikk sitt sikkerhetsråd til å stå skolerett for ham, og noen av dem stotrende sa at de støttet presidentens Ukraina-politikk, så liknet denne utrolige TV-sendte seansen på biografier fra Stalin-tida som forteller om politbyrå-medlemmer som i dette prominente selskapet ydmykes av Stalin. Som at en tvangs-skjenket Nikita Khrustsjov - Stalins etterfølger - presses av diktatoren til å danse på bordet under middager i en av sjefens datsjaer. Scenene, da og nå, er ment å demonstrere - uten noen som helst tvil - hvem som er sjefen.

Det har vært en tilsynelatende kontrollert glidning mot re-staliniseringen av det russiske samfunnet. Men dette tok et dramatisk skritt framover med invasjons-forsøket av Ukraina i februar. En ting er lovgivingen som forbyr journalister å bruke ordet «krig», og har en strafferamme på 15 år i fengsel for å kritisere krigen.

En annen er samtalen mennesker imellom. Utenlandske journalister som holder stand, og holder ut, i Moskva, forteller det selvsagte, om kilder som er forsiktige med hva de sier, og vanlige mennesker som hvisker når de snakker med utlendinger. Samtaler med russiske venner via nettet har totalt endret karakter. Der man alltid dyrket en faenivoldsk humor, som på grunn av de historiske omstendighetene ligger lett for intellektuelle russere, preges samtalene nå av forsiktighet, ja nærmest av beskjedenhet. Politikk og krigen er ikke-temaer. Så jeg kan ane, men ikke vite, hvordan venner egentlig har det. Vi aner alle at noen lytter.

Iscenesettelse, fortielse, fornektelse, og dyrking av «Fake News» preger offentligheten i Putins Russland. Og da kan det være på sin plass å minnes Stalins omgang med fakta og hans forakt for mennesker og deres omstendigheter. Da Stalin startet sin tvangskollektivisering og den store terroren på begynnelsen av 1930-tallet, som gikk særlig ut over ukrainerne, men som også gikk ut over russerne og de andre folkene i Sovjetunionen, så skrev han en artikkel i partiorganet Pravda. Artikkelen hadde tittelen:

«Livet har blitt lysere. Livet bringer flere gleder».

Sånn hånet diktatoren folks egne erfaringer av sult og død på grunn av kollektiviseringen, og fengsel, tortur, og henrettelser, på grunn av terroren. Litt som Putin i våre dager håner både fornuften og faktaene når han sier at «den militære spesial-operasjonen» i Ukraina er satt i gang for å kaste ut nazistene fra Kyiv. Det er en insisterende hån av virkeligheten.

Det har vært en flytende utvikling i Russland til der vi er idag. En måte å lese dette på er den gradvise hvitvaskingen av Stalin som Putin har stått bak, og som har hatt gjenklang i store deler av den russiske befolkningen. I 2016 mente 28 prosent at Stalin var en stor leder. I 1921 var tallet fordoblet, og var på 56 prosent. All kritisk offentlighet er stengt ned av nye lover, eller har flyktet til utlandet. Krigen har gitt Putin påskuddet til å skru klokka i Russland tilbake til - om ikke til start, men - nesten Stalins tid.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer