DEBATT

Netthat og ytringsfrihet

Netthat: En eim av politistat

Hvordan kan politiet iverksette tiltak mot personer som ikke er anmeldt – ja, overhodet ikke mistenkt – for å ha ytret noe straffbart?

MÅ TÅLE: Politiet har ingen rett til å gripe inn mot noen som bare har uttrykt sin mening om politikeren Lan Marie Berg, uansett hvor «ubehagelig» det måtte være. Da kan nemlig lovens lange arm lett komme til å skremme meningsbærere til taushet, skriver innsenderen. Foto: Vidar Ruud / NTB
MÅ TÅLE: Politiet har ingen rett til å gripe inn mot noen som bare har uttrykt sin mening om politikeren Lan Marie Berg, uansett hvor «ubehagelig» det måtte være. Da kan nemlig lovens lange arm lett komme til å skremme meningsbærere til taushet, skriver innsenderen. Foto: Vidar Ruud / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert
Carl M. Frøland
Carl M. Frøland Vis mer

I Dagbladet 27. mai uttaler politiadvokat Viola Bjelland seg om politiets arbeid mot «netthets». Foranledningen er ytringer framsatt om MDG-byråd Lan Marie Berg. Det bør settes kritisk søkelys på hva politiadvokaten faktisk sier.

Det er viktig at politiet slår ned på det de oppfatter som trusler om straffbar atferd, oppfordringer til straffbare handlinger og såkalt hensynsløs atferd (det vil si ulike former for trakasserende handlemåter). Det gjelder ytringer som er framsatt om Berg og andre politikere (og ikke-politikere). Slike ytringer kan på ulike måter hindre politikere og andre i å utfolde seg fritt.

«Det er nok også et stort antall ubehagelige ytringer som ikke er straffbare», ifølge politiadvokat Bjelland.

Når ble det egentlig ordensmaktens oppgave å avgjøre hvilke ytringer som er «ubehagelige»? Politiet skal slå ned på ytringer som oppfattes som lovstridige, verken mer eller mindre. Men her handler det opplagt om noe mer: - Politiet utelukker heller ikke at noen kan bli kontaktet i forebyggende øyemed – selv om ytringene deres ikke er å regne som straffbare, skriver Dagbladet. Bjelland utdyper: - Det er aktuelt å ta kontakt med personer som beveger seg på grensen, og som vi frykter at kan komme til å tråkke over i det straffbare.

Dette er mildt sagt foruroligende.

Det er ikke første gang slike signaler kommer fra politiet. Sør-vest politidistrikts Operasjon Nettroll, som skal beskytte lokalpolitikere mot «hat og trusler» fram mot stortingsvalget, er skåret over samme lest.

Det er all grunn til å slå alarm om denne politivirksomheten. For hvordan kan politiet iverksette tiltak mot personer som ikke er anmeldt – ja, overhodet ikke mistenkt – for å ha ytret noe straffbart? Hvordan kan politiet anta at noen som ikke har ytret seg i strid med loven, kan komme til å gjøre nettopp dette på et seinere tidspunkt?

Slike tiltak kan overhodet ikke forsvares i et liberalt samfunn. Det hele har en eim av politistat.

Video originally published on dagbladet.no/dbtv.no on 30.07.2015 MOBBING: Kjendisene som har gjestet DBTVs studio på Norway Cup snakker om sine opplevelser med netthets. Video: DBTV Vis mer

Hvis politiet mener at Lan Marie Berg har mottatt rene trusler, er utsatt for hensynsløs atferd, eller noen har oppfordret til å begå noe straffbart mot henne, er det riktig å aksjonere.

Men politiet har ingen rett til å gripe inn mot noen som bare har uttrykt sin mening om denne politikeren, uansett hvor «ubehagelig» det måtte være (og en makthaver som Berg må faktisk tåle ubehag ekstra godt). Da kan nemlig lovens lange arm lett komme til å skremme meningsbærere til taushet.

Politiet kaller slik inngripen mot ikke-straffbare ytringer forebygging av kriminalitet. Jeg kaller det intimidering av maktkritikere.

Politiadvokat Viola Bjelland i Hatkrimgruppa svarer:

Min uttalelse til Dagbladet 27. mai har skapt offentlig debatt rundt politiets forebyggende arbeid opp mot straffbare ytringer. Uttalelsen ble noe unyansert i lys av konteksten og det er behov for en presisering.

Politiet har flere oppgaver opp mot ytringsfriheten. Politiet skal beskytte og legge til rette for lovlige ytringer – og politiet skal straffeforfølge ulovlige ytringer. Samtidig skal politiet arbeide forebyggende mot alle former for kriminalitet, også straffbare ytringer. Det å balansere disse oppgavene kan være krevende.

Politiet har ansvaret for å etterforske ytringer som kan være straffbare og bringe disse inn for retten hvis det er grunnlag for det. Ubehagelige, men lovlige ytringer, er det ikke politiets oppgave å gripe inn mot. Man risikerer derfor ikke å bli kontaktet av politiet utelukkende fordi man har ytret seg ubehagelig eller smakløst.

Noen ytringer er imidlertid av en slik karakter at de kan forstås som et varsel om en framtidig straffbar handling. Slike ytringer kan i seg selv være straffbare hvis de framsettes som trusler (strl. § 263) eller som oppfordringer til straffbare handlinger (strl. § 183), men de trenger ikke å være det. Når politiet kommer over slike ytringer, er det en politioppgave å undersøke om det er grunn til å tro at noen vil begå en framtidig straffbar handling - og om politiet i så fall skal foreta seg noe for å forhindre det.

Politiets adgang til å drive forebyggende arbeid er romsligere dersom det også er grunn til å tro at noen vil begå andre straffbare handlinger enn ytringer. I den grad politiet kontakter personer kun for å forebygge de rene straffbare ytringer må dette skje på en måte som ikke trår ytringsfriheten for nær. Sentralt i politiet ser man nå på hvordan disse grensene skal trekkes opp i praksis. Politiet stiller seg positive til at temaet nå er gjenstand for offentlig debatt.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer