DEBATT

Spiseforstyrrelser i idretten

NIF mangler evne til å prioritere

NIF kan ikke ha et hovedmål å redusere forekomsten av spiseforstyrrelser uten å vite hva forekomsten er.

HOVEDMÅL?: Hvorfor evner ikke NIF å prioritere arbeidet mot spiseforstyrrelser i idretten innenfor de økonomiske rammene de har fått fra kulturdepartementet, når det er et hovedmål, spør innsenderne. Her er president i Norges idrettsforbund, Berit Kjøll med kulturminister Abid Raja i oktober. Foto: Vidar Ruud / NTB
HOVEDMÅL?: Hvorfor evner ikke NIF å prioritere arbeidet mot spiseforstyrrelser i idretten innenfor de økonomiske rammene de har fått fra kulturdepartementet, når det er et hovedmål, spør innsenderne. Her er president i Norges idrettsforbund, Berit Kjøll med kulturminister Abid Raja i oktober. Foto: Vidar Ruud / NTB Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

I et debattinnlegg i Dagbladet 3. mars, roper Vibecke Sørensen, 1. visepresident i NIF, etter mer offentlige midler for å ta hånd om det økende problemet med spiseforstyrrelser i idretten, mens departementets holdning er at det må NIF selv prioritere innenfor de midler de mottar.

Da vi startet Sunn idrett i 2008 (den gang Sunn jenteidrett), hvor skiforbundet, med Kristin Felde, som motor, var hovedmålet å redusere forekomst av spiseforstyrrelser blant unge idrettsutøvere.

Det er fortsatt et hovedmål.

Sunn idrett har dyktige fagpersoner og gjør veldig mye bra med de begrensede ressursene de rår over. Det er gjentatte ganger påpekt nødvendigheten av å framskaffe dokumentasjon på effekten av de tiltak som iverksettes.

I dag har vi bare gamle tall (15 og 10 år gamle for henholdsvis landslag og unge utøvere) på forekomst av spiseforstyrrelser blant unge utøvere. Vi trenger nye tall som kan gi oss den faktiske forekomsten i de ulike særidrettene og som kan danne grunnlaget for effektive tiltak. Ikke minst har vi behov for å vite om forekomsten i de idrettene som i utgangspunktet ikke ble registrert som risikoidretter (ballspill- og kraftidrettene). Ut fra det økende antall henvendelsene, synes det som også disse idrettene har et økende problem.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer