Den tradisjonelle måten å drive politikk på duger ikkje i møte med klimaendringane. Tempoet og risikoviljen må opp.

Me har gjort det komfortabelt for politikarar som sit stille i båten, og risikabelt for politikarar som vil ta større grep. Det er skummelt no når me skal løyse klimaendringane.

Vårt politiske system er ikkje alltid er rigga for akutte grep. Som politisk rådgivar for SV i nesten ti år blei det ganske tydeleg etter kvart at ting tar tid. Me har offentlege utredningar som går over år og fører til stortingsmeldingar, som så blir behandla i Stortinget. Der kjem det vedtak, som regjeringa så skal følge opp, og det kan også ta årevis.

Avgjerder blir greia ut på grundige vis, både av embetsverk og andre. Me har Riksrevisjonen som kontrollerer det offentlege, og kontroll- og konstitusjonskomiteen som ettergår regjeringa, av og til med krevjande høyringar. Og me har ei kritisk presse som følger med på kor pengane går og om partia gjer som dei har lova.

Dette er solide styringsverktøy som har bidratt til gode avgjerder og stabilitet. Og ofte er dette til det gode for alle. Men systemet kan også gi overforsiktige politikarar og stoppe naudsynte politiske grep når me har dårleg tid.