DEBATT

Coronavaksine og bivirkninger

Noen dråper berget oss

Selv om enkelte vaksiner har gitt en del bivirkninger, må vi aldri slutte med vaksinering mot smittsomme sykdommer. Vaksineprogrammene er grunnfjellet i folkehelsen.

FIKK POLIO: - Ei jente hadde hatt poliomylitt, og måtte bruke jernkorsett og krykker. Hun ble ikke vaksinert som barn, og ble rammet av et av de mange polioutbruddene på den tida. Respekten for vaksiner ble for oss andre meget stor, skriver professor Ørjan Olsvik. Bildet viser ham og resten av trinnet på folkeskolen Gibostad på Senja. Foto: Privat
FIKK POLIO: - Ei jente hadde hatt poliomylitt, og måtte bruke jernkorsett og krykker. Hun ble ikke vaksinert som barn, og ble rammet av et av de mange polioutbruddene på den tida. Respekten for vaksiner ble for oss andre meget stor, skriver professor Ørjan Olsvik. Bildet viser ham og resten av trinnet på folkeskolen Gibostad på Senja. Foto: Privat Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Det er vanskelig å forestille seg dagens urbane og moderne samfunn, uten vaksiner til å forebygge smittsomme infeksjonssykdommer. I min folkeskoleklasse på Gibostad på Senja i 1960 var vi åtte barn.

Ei jente hadde hatt poliomyelitt, og måtte bruke jernkorsett og krykker. Hun ble ikke vaksinert som barn, og ble rammet av et av de mange polioutbruddene på den tida. Respekten for vaksiner ble for oss andre meget stor.

En vaksine kunne avgjøre om du kunne gå på ski, spille fotball og løpe, eller måtte sitte stille og se på med krykker og jernkorsett.

I 1960 ble vi revaksinert, denne gangen med noen lyserøde dråper på en sukkerbit. Det var den levende vaksinen med svekkede poliovirus, og vi var fulle av beundring. Var det så enkelt? Noen dråper berget oss fra et liv med lammelser og store fysiske begrensninger, og i verste fall død?

Den største medisinske suksess i vår tid var kanskje utryddelsen av koppeviruset. Samtidig fikk vi aldri en god vaksine mot hiv, her ble effektive medisiner løsningen. De fleste kan nå dø med, og ikke av sykdommen.

Ørjan Olsvik
Ørjan Olsvik Vis mer

I disse dager herjes hele verden av et utbrudd med nok et virus, et coronavirus, Severe Accute Respiratory Syndrome (SARS-2), som gir lundesykdommen covid-19. Dødeligheten i Norge er meget moderat. I skrivende stund har 291 nordmenn mistet livet. Situasjonen er en helt annen i for eksempel USA. Her har 244 171 mistet livet de siste åtte månedene. Det er betydelig flere enn de rundt 50 000 amerikanske soldatene som mistet livet sitt under den blodige krigen i Vietnam.

Det finnes i dag ingen legemidler, eller annen effektiv behandling, for covid-19. Som flere ganger tidligere i historien håper vi at en vaksine vil berge oss. Det er to fundamentale spørsmål man må stille rundt en slik vaksine. Vil vaksinen gi effektiv beskyttelse? Og vil den være trygg, altså uten alvorlige bivirkninger?

Dessverre viser historien at vaksiner kan være problematiske. Den første poliovaksine var dyrket på kreftceller fra apenyrer, og all vaksine i de første åra inneholdt kreftviruset SV-40. Flere studier, gjennom 40 år, viste likevel at ingen som hadde fått viruset med vaksinen, ble syke.

I 1976 gikk det en alarm i USA. En soldat var død av et influensavirus som liknet det fra spanskesyken (1918), hvor 50-60 millioner døde. Myndighetene startet en hurtig utvikling av en vaksine, og 40 millioner ble vaksinert før en oppdaget at det ikke fantes noe utbrudd. På det tidspunktet hadde allerede 25 personer mistet livet som følge av vaksinens bivirkninger.

Dette likner mye på svineinfluensa-kampanjen i Norge i 2009, en vaksine som ble hurtigutviklet mot et mulig utbrudd. Vaksinekampanjen var intens, og mange ble vaksinert, men viruset viste seg ikke å være så farlig som man hadde trodd.

Dessverre fikk en del bivirkninger. Minst 56 vaksinerte barn fikk sykdommen narkolepsi, en alvorlig nevrologisk lidelse hvor en sovner lett og plutselig. Det er lett å kritisere myndighetenes beslutninger i ettertid. Det var derfor betimelig og korrekt at overlege Preben Aavitsland fra FHI, på «Debatten» i NRK sist torsdag, innrømmet at dette var en svært uønsket hendelse.

Nå ønsker vi en vaksine mot covid-19, som kanskje kan gi oss et normalt samfunn tilbake.

Det er ikke én vaksine, det vil raskt bli flere. Hele tolv vaksiner er i sluttfasen, og testes på mennesker. De fleste av disse er av en helt ny type. De er laget med de mest moderne genteknologiene, og vil med største sannsynlighet ha færre bivirkninger.

Det er ikke lenger hele virus som brukes, vaksinene er rettet mot egenskapen som gjør at virus kan komme seg inn i våre lungeceller. Det er ikke proteiner som injiseres, det er arvemateriale som koder for vaksinen, slik at våre celler selv kan produsere dem. Det kommer også tradisjonelle vaksiner, men uten denne teknologien hadde det vært umulig å lage vaksiner på under ett år. Husk at det tok ti år å lage en effektiv poliovaksine.

Men er denne nye generasjonen vaksiner trygge? Ingen vaksiner vil bli godkjent av EU, WHO eller FDA i USA - uten at de er testet på minst 30 000, menn og kvinner i alle aldrer - også barn. Uttestingene er foretatt i mange forskjellige land, og gjort etter regler og kriterier fra lokale myndigheter.

For å sikre at det ikke går bort for mye tid i godkjenningsprosessen, har man bestemt seg for å gjennomføre noe en kaller «rolling review». Det vil si at vaksineprodusentene kontinuerlig leverer all pasientdata til myndighetene.

Et annet spørsmål er om det er mulig å få produsert nok vaksiner, da vi står midt i et globalt utbrudd. Svaret er at vi vil få nok vaksiner - på sikt. Allerede nå har mange produsenter millioner av doser på lager. EU og USA har sammen med mange andre land finansiert vaksineutviklingen ved å forhåndsbetale for flere hundrede millioner vaksinedoser fra de fire-fem fremste vaksineprodusentene.

Vaksinen vil heller ikke bare bli tilgjengelig for de rike landene som har forhåndsbetalt. Det er satt av vaksiner til land som ikke har økonomi til å delta i dette kappløpet, og WHO er sentral i dette arbeidet. Det synes som om det er en kappestrid mellom produsentene om å komme først til godkjent vaksine, men dette vil ikke gå utover sikkerhet for pasientene.

Ingen vaksine vil komme ut på det åpne, legale markedet uten offisiell godkjenning.

Seks vaksiner er allerede «godkjent». Putin godkjente den russiske Sputnik V-vaksinen allerede 11. august, hvor bare 67 pasienter er med i uttestingen. Dette er såkalte «nødgodkjenninger», og er beregnet til spesielle tilfeller, ikke allmenn bruk. Det kinesiske forsvar har gjort liknende «godkjenninger».

Vi har så langt bare data fra én vaksine, og den indikerer imponerende 90 prosents beskyttelse i kliniske studier. Amerikanske helsemyndigheter har satt 60 prosents beskyttelse som et av mange kriterier for godkjenning. På tross av at det allerede eksisterer svært mange genetiske varianter av dette coronaviruset, har ingen så langt mutert i den retning at de ikke vil bli nøytralisert av en vaksine. Ingen av mutasjonene synes å ha gjort viruset mere sykdomsframkallende

I Europa begynner en variant av viruset, som synes å komme fra mink, å spre seg til mennesker. Denne varianten har fire mutasjoner i spike-proteinet som de fleste vaksiner er rettet mot. Men så langt kan en ikke se at disse mutasjonene vil gi et coronavirus som vil unnslippe antistoffer generert med vaksiner.

Selv om enkelte vaksiner har gitt en del bivirkninger, må vi aldri slutte med vaksinering mot smittsomme sykdommer. Vaksineprogrammene er grunnfjellet i folkehelsen.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer