Den unge asylsøkeren Mustafa Hasan (18) fikk medhold og Utlendingsnemnda led et sviende nederlag i Oslo tingrett torsdag formiddag. Vedtaket om utsendelse er kjent ugyldig. Det er sjelden dommer i utlendingssaker går så langt i å kritisere både UNEs saksbehandling og lovforståelse. Det bør få konsekvenser.

Retten mener at UNE ikke i tilstrekkelig grad har vurdert og tatt hensyn til Mustafas mangeårige botid og tilknytning til Norge. Han kom til Norge som flyktning i 2008 sammen med mor og fire søsken. Familien fikk innvilget opphold, men tillatelsen ble trukket tilbake noen år seinere da UNE mente mora hadde gitt feilaktige opplysninger i søknaden. Mora, to eldre brødre og en lillesøster returnerte, mens Mustafa og en bror ble igjen i Asker, hvor han gikk på skole, fikk venner og i vår feiret russ. Mens broren fikk innvilget opphold, fikk Mustafa beskjed om å pakke kofferten og forlate landet straks han fylte 18. Det har i praksis vært den brutale skjebnen for lengeværende unge asylsøkere til nå. Innvandringsregulerende hensyn har trumfet alle andre.

Oslo tingrett mener en slik ensidig vektlegging er feil og slår fast at tilknytning til Norge skal veie tungt også etter fylte 18 år. I dommen heter det blant annet om UNEs manglende humanitære vurdering: «Dette må anses som en saksbehandlingsfeil som har ledet til et mangelfullt og uriktig avgjørelsesgrunnlag på punkter av betydning for vedtaket vedrørende opphold på humanitært grunnlag.» Dommen er etter vår mening helt i tråd med signaler fra Stortinget de seinere åra om å ta mer hensyn til botid og tilknytning når det gjelder unge asylsøkere. Den er også på linje med Barnekonvensjonen og menneskerettighetene. Det er UNEs egenrådige praksis som for lengst burde vært korrigert.