Elsparkesykler

Norge bør bli foregangsland

Brukerne elsker elsparkesykler, motstanderne hater dem. Kan samferdselsministeren ordne et kompromiss?

NY BRANSJE: Norge har mulighet til å bli et foregangsland innen mikromobilitet, med alt det tilbyr av muligheter, skriver forfatteren av dette debattinnlegget. Foto: Geir Olsen / NTB
NY BRANSJE: Norge har mulighet til å bli et foregangsland innen mikromobilitet, med alt det tilbyr av muligheter, skriver forfatteren av dette debattinnlegget. Foto: Geir Olsen / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Norge er i Europa-toppen når det kommer til bruk, men manglende regulering har gjort elsparkesykler til et yndet irritasjonsobjekt for mange. Lokale myndigheter og aktører i bransjen har brukt vinteren til finne løsninger. Vil samferdselsministeren nå levere?

Elsparkesykler er blitt en het politisk potet i de største byene våre. Brukerne elsker dem, motstanderne hater dem, byrådene peker på regjeringen og samferdselsministeren peker tilbake på bypolitikerne. Saken er blitt så konfliktfylt at de fleste nå erkjenner behovet for å regulere markedet på en måte som ivaretar forskjellige hensyn. Kommunene ønsker elsparkesykkelen velkommen, men mangler hjemmel til å kunne regulere den. Flere av aktørene som driver med utleie har selv gått i front for dette.

Løsningen på utfordringene krever handling både nasjonalt og lokalt. Regjeringen må sikre at kommunene har verktøyene de trenger, og kommunene må bruke disse verktøyene godt. Utkastet til reguleringer for utleie av elsparkesykler inneholder mange gode forslag, men prøver dessverre å løse lokale utfordringer med en klam, statlig hånd. Vi trenger ikke de samme reglene langs Trekantsambandet på vei til Bømlo som på bryggen i Bergen eller langs Karl Johans gate i Oslo.

Det ville vært synd om vi endte opp med slik løsning, og en bakstreversk måte å drive politikk på. Som hovedorganisasjon for handels- og tjenestenæringen er Virke opptatt av at Norge har mulighet til å bli et foregangsland innen mikromobilitet, med alt det tilbyr av muligheter. Samtidig har mangelen på politiske føringer og reguleringer ikke overraskende gjort at markedet har blitt oversvømt av et høyt antall aktører.

Det letteste å gjøre for en politiker som vil vise handlekraft i dette tilfellet, er å innføre så strenge restriksjoner at markedet i praksis forsvinner – eller å bare forby denne typen framkomstmidler. Det er dette Folkeaksjonen nei til bompenger har foreslått i Oslo. De vil forby først og tenke etterpå.

En visjonær politiker vil imidlertid se at elsparkesyklene representerer en mulighet: En mulighet til å kutte klimagassutslipp, fornye måten vi transporterer oss rundt i byen på, skape arbeidsplasser og utvikle de største byene våre.

Datafangst fra teknologidrevne mobilitetsaktører som elsparkesykkel-selskapene kan gi ekstremt verdifull innsikt i hvordan vi flytter oss rundt i byen. Oslo kjemper med Paris om å være den byen i Europa hvor det gjennomføres flest turer – uavhengig av størrelsen på befolkningen. Denne innsikten kan brukes til å planlegge ikke bare mobilitet, men også innovasjon og utvikling av byrom.

Alt dette er bare i startgropa – vi vet ikke nå hvilke muligheter som ligger på dette området eller hva som vil dukke opp av nye transportmetoder i åra som kommer. Selskapene har tatt sjumilssteg bare på de to åra de har vært til stede i Norge. Politikernes oppgave må være å lage reguleringer som er tilpasset situasjonen, veier ulike hensyn mot hverandre og ikke er til hinder for innovasjon. Hvis de tar i for hardt vil vi gå glipp av mulighetene, samtidig som vi sementerer gårsdagens infrastruktur.

Samferdselsministeren bør lage et regelverk som åpner for at kommunene kan finne gode løsninger lokalt, i samråd med aktørene. Svært mye kan løses ved smart bruk av teknologi, og dermed er det ikke nødvendig med detaljerte statlige reguleringer som kan være utdatert etter kort tid. Lokalpolitikerne bør få myndighet til å utforme lokale konkurranser, som anbudsutsetting. Hvis disse utformes riktig, kan dagens frislipp erstattes med en løsning som stimulerer til fortsatt konkurranse og innovasjon, samtidig som konfliktnivået dempes.

Her hviler ansvaret tungt på lokale samferdselspolitikere som Lan Marie Nguyen Berg i Oslo og Thor Haakon Bakke i Bergen. De må sikre at reguleringene er innovasjonsvennlige og bidrar til både sunn konkurranse mellom aktørene og til å dempe konfliktnivået på gata.

Men nå ligger ballen hos samferdselsminister Knut Arild Hareide. Spørsmålet er om han vil henge igjen i gårsdagens løsninger, eller om han vil gripe mulighetene.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer