DEBATT

Norge bryter menneskerettighetene

Norge har brutt menneskerettighetene i over ett år, og bruddet pågår fortsatt. Det samiske folks tillit til staten nærmer seg et bunnpunkt.

BRYTER MENNESKERETTIGHETER: Constance Jessen Holm mener Norge har brutt menneskerettighetene i over ett år. Foto: Privat.
BRYTER MENNESKERETTIGHETER: Constance Jessen Holm mener Norge har brutt menneskerettighetene i over ett år. Foto: Privat. Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Den 11. oktober i fjor kom Høyesterett til at Olje- og energidepartementets (OED) vedtak om konsesjon og ekspropriasjon til vindkraftutbygging på Fosen krenket menneskerettighetene til samiske reindriftsutøvere. Mer enn ett år etter har nærmest ingenting skjedd.

Det samiske folks tillit til staten nærmer seg et bunnpunkt. Hvordan kan Norge ha troverdighet på menneskerettsfeltet ute i verden, når staten internt i Norge viser manglende vilje til å avslutte pågående menneskerettighetsbrudd?

Norge er en rettsstat. Grunnleggende prinsipper som folkesuverenitet og maktfordeling er grunnpilarer i det norske rettssystemet. Maktfordelingsprinsippet innebærer i korte trekk at makt skal kontrollere makt, og beskytte mot misbruk: En tredeling av makten mellom lovgivende (Stortinget), utøvende (regjeringen) og dømmende makt skal motvirke at «makt korrumperer.»

Respekt for denne tredelingen er helt grunnleggende for å opprettholde tilliten i en rettsstat. Forvitrer én av pilarene, begynner det fort å knake i forføyningene. Og det er akkurat det som har skjedd i denne saken. Den utøvende makt har ikke fulgt opp Fosen-dommen, med det resultat at Norges samiske befolkning ifølge et innlegg av Ella Marie Hætta i VG 18. november føler at den er i ferd med å bli kvalt.

FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) gjelder som norsk rett, og samenes rett til kulturutøvelse i SP artikkel 27 er beskyttet etter norsk lov. Denne retten mener Høyesterett ble tilsidesatt da OED tillot oppføringen av to vindparker på Fosenhalvøya. I den aktuelle saken erklærte staten partshjelp for Høyesterett – til fordel for vindkraftverkene. Staten gikk med andre ord selv aktivt inn og argumenterte for at vedtakene om å tillate vindmøller på Fosenhalvøya ikke var i strid med samiske rettigheter. Og staten tapte.

Når en konvensjonsrettighet er brutt, følger det av SP artikkel 2 (3) at staten skal sørge for at pågående menneskerettighetsbrudd blir avsluttet. Likevel fortsetter Staten å bryte samiske rettigheter, hver dag.

Constance sitter i Advokatforeningens menneskerettsutvalg. Foto: Privat.
Constance sitter i Advokatforeningens menneskerettsutvalg. Foto: Privat. Vis mer

Norge bryter rettsstatlige prinsipper. I 2020 kåret Juristforbundet «Rettsstaten Norge» til vinner av Rettssikkerhetsprisen. Det vi ser utspille seg på Fosen og i OED, bryter med helt grunnleggende rettsstatlige prinsipper. Rettsstaten kan beskrives slik:

«En rettsstat er en stat som både er bundet og begrenset av rettsregler; en rettsstat kan ikke handle slik den selv finner for godt eller på alle områder de synes den kunne handle.» (Jusleksikon.no)

Så hva er det staten har gjort i kjølvannet av Fosen-dommen? Iverksatt konsultasjoner med reindriftsutøverne, men ikke avsluttet det pågående menneskerettighetsbruddet.

Det staten i realiteten gjør, er «å handle slik den selv finner for godt.» Dette er en utvikling som bør falle sivilsamfunnet tungt for brystet. Når staten selv velger hvilke rettsavgjørelser den følger og ikke, tar vi et skritt i retning stater vi ikke liker å sammenlikne oss med. Det er utenkelig at et vedtak om utvisning blir opprettholdt av staten når Høyesterett har kommet til at utvisning krenker EMK artikkel 8. Det er utenkelig at et vedtak om utlevering vil bli effektuert dersom

Høyesterett har kommet til at utleveringen vil krenke EMK artikkel 3. Når Høyesterett kommer til at et vedtak krenker samiske rettigheter – da velger staten å invitere til konsultasjoner.

Høyesterett skriver i dommen avsnitt 151 at «… konsesjonsvedtaket strider mot reineiernes rettigheter etter konvensjonsbestemmelsen.» De fleste oppfatter dette som at vedtaket på Fosen bryter reineiernes menneskerettigheter etter SP. OED på sin side mener at:

«Høyesterett har ikke sagt at vindkraftverkene i dag begrenser reindriftsutøvernes kulturutøvelse i strid med folkeretten. Høyesterett har lagt til grunn at vindkraftverkene på sikt vil få denne konsekvensen.» (Statssekretær Elisabeth Sæther i Altinget.no, 14. november 2022)

Dette er en smått absurd tilnærming fra et juridisk ståsted. Et vedtak som strider med en menneskerettighetskonvensjon innebærer normalt at det foreligger en krenkelse av menneskerettighetene, også kjent som et menneskerettighetsbrudd. Staten kan ikke snakke ned sin pågående konvensjonskrenkelse under dekke av at det bare er snakk om en krenkelse på sikt. Det er helt uholdbart.

Norges institusjon for menneskerettigheter har flere ganger uttrykt bekymring for statens manglende vilje til å avslutte menneskerettighetsbruddet (nhri.no 11. oktober 2022, Altinget.no 21. oktober og 21. november 2022).

Staten må handle også når den taper i retten. Vi i Advokatforeningens Menneskerettighetsutvalg deler denne bekymringen, og mener det haster med å stanse det pågående menneskerettighetsbruddet. Desto lengre tid som går, desto mer svekkes tilliten til rettssystemet. Hætta peker i sitt innlegg 18. november 2022 på at staten har vært raskt ute med effektuering av Høyesteretts avgjørelser i de tilfellene staten selv har stått som seierherre, og mant til respekt for domsresultatet.

Dette er en beskrivelse vi dessverre kan slutte oss til, men ikke kan akseptere. Vi kan ikke ha en rettsstat hvor statens seire skal gjennomføres ubetinget, mens statens tap forsøkes tolket bort. Vi kan ikke ha en rettsstat hvor en minoritetsgruppe føler at deres menneskerettigheter er mindre verdt.

En grunnpilar i maktfordelingsprinsippet er at makt må stanse makt. Når den utøvende makt ikke lar seg stanse av den dømmende makt, men tolker domsresultatet for å minimere egen konvensjonskrenkelse, utfordres maktfordelingsprinsippet. Da utfordres rettsstaten.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer