Norge er et søppel-land: Ta grep!

Det er typisk norsk å være sinke. Og Norge har ingen hast med å håndtere vårt eget søppel.

HENGER ETTER: Store norske kommuner henger etter når det kommer til søppelhåndtering. Foto: Shutterstock
HENGER ETTER: Store norske kommuner henger etter når det kommer til søppelhåndtering. Foto: Shutterstock Vis mer
Publisert

Potetskrell, løkskall og kotelettbein. Fra første januar trer nye lover i kraft. Som et ledd i å kutte drivhusgassene må nå dette avfallet komposteres.

I New York.

Ja, de forsøker å ta grep. Det er over to år siden myndighetene varslet at alle virksomheter som genererer mer enn to tonn matavfall i uka må 1) donere mat som fortsatt er spisbar og dessuten 2) resirkulere resten av avfallet.

I denne omgang gjelder dette restauranter, matbutikker, hoteller, videregående skoler, universiteter, kjøpesenter etc. Foreløpig er ikke sykehus, sykehjem og bondegårder inkludert, men alle skjønner hvor det bærer. Enkelte counties (fylker) har allerede varslet at dette vil gjelde alle som produserer over 500 kilo matavfall i uka i 2023.

I USA blir om lag 40 prosent av all mat som produseres aldri spist. Samtidig viser beregninger at 2,8 av 20 millioner mennesker i staten New York opplever en «usikker» matsituasjon.

Hva er ståa i Norge? Mange blir kanskje overrasket når man hører at lista over kommuner som ikke sorterer matavfall er lang. - De gjør vel det i de største byene?, tenker du.

48 KOMMUNER PÅ SKAMMENS LISTE: Artikkelforfatter Christopher Sjuve mener det er på høy tid at Norge tar søppelgrep. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET
48 KOMMUNER PÅ SKAMMENS LISTE: Artikkelforfatter Christopher Sjuve mener det er på høy tid at Norge tar søppelgrep. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET Vis mer

Vel, ikke i Bergen og Trondheim. Gamle Østfold skiller seg også ut: Moss, Sarpsborg, Fredrikstad og Råde tilbyr heller ikke denne tjenesten. Regjeringen har overlatt dette ansvaret til kommunene. I alt er 48 kommuner på skammens liste.

Og EU? Norske regjeringer gjør alltid hva de kan for å framstå framoverlent. Likevel er det ofte EU som er pådriver på mange områder. Nå har vi for eksempel forpliktet oss til å gjenvinne 55 prosent av alt avfall innen 2025, 60 innen 2030 og 65 innen 2035. Tekstiler (klær etc.) skal sorteres fra 2025. Rydd plass til nok ei bøtte!

Vi har ikke løst problemene som begynte på 1950-tallet da hver eneste matbit skulle emballeres. Siden 2009 ble det innført forbud mot å deponere såkalt bio-avfall. Likevel deponeres fortsatt tonnevis.

Vi kaster forresten 35 kilo mer enn snittet i EU, sies det.

Er vi sinkene på det synkende skipet? Skal vi grep?

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer