Etter seks år med Farida-saken har støttegruppa gjentatte ganger blitt overrasket over hva forvaltningssystemet i Norge faktisk tillater. Vi spør oss stadig om det er ment slik av myndighetene, og om Utlendingsnemndas (UNEs) praksis er i tråd med gjeldende regelverk? Herunder nasjonalt regelverk og bindende internasjonale konvensjoner som Stortinget har ratifisert.

Utfordringene startet allerede ved utsendelse. Farida ble hentet på Dokka natt til fredag 13. februar 2015, og omgjøringsbegjæringen for å stanse utsendelsen ble sendt seinere samme dag. Men hun ble sendt ut allerede dagen etter og omgjøringsbegjæring for å stanse utsendelsen ble ikke håndtert av forvaltingen før mandag. Denne praksisen gir ikke mulighet for at begjæringen kan tas til følge.

Fem dager seinere mottok Norge et brev fra daværende afghansk flyktningminister Sayed Hussain Alami. Han reagerte på at familien er returnert, og uttrykte bekymring på grunn av sikkerhetssituasjonen i Ghazni fylke, Jaghori distrikt, hvor familien skulle tilbakeføres til. Afghanistan kunne ikke ivareta sikkerheten deres. Han viste til at utvisningen var imot returavtalen mellom Norge og Afghanistan og han ba Norge ta familien tilbake.