LEDER

Norge har sovet i timen

De tre siste tiåra har vi knapt kuttet klimagassutslippene. De tre neste tiåra skal vi kutte alt sammen.

ENORM OPPGAVE: Statsminister Erna Solberg (H) og leder i Arbeiderpartiet Jonas Gahr Støre. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
ENORM OPPGAVE: Statsminister Erna Solberg (H) og leder i Arbeiderpartiet Jonas Gahr Støre. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Vis mer
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

Da pandemien traff Norge fikk man mot all formodning tro på at Norge for en gangs skyld ville klare å nå et klimamål. 2020-målet ble meislet ut i forbindelse med klimaforliket på Stortinget i 2008, og skulle bety at Norges utslipp av CO₂-ekvivalenter ble kuttet til mellom 46 og 48 millioner tonn.

Statistisk sentralbyrå (SSB) slapp denne uka de foreløpige tallene for 2020. De viste en nedgang i fjor, men ikke mer enn at utslippene endte på 50 millioner tonn CO₂.

KLIMAAKTIVIST: Greta Thunberg raser mot amerikanske toppolitikere, samme dag som hun kommer med stikk til Boris Johnson. Reporter: Agusta Magnusdottir. Video: AP / NTB Vis mer

Målet var beskjedent. Grunnen til at det likevel ikke ble nådd slik man hadde håp om, har to hovedforklaringer. En feilrapportering og påfølgende regnefeil hos SSB førte til at utslippene fra fiske, sjøtransport og veitrafikk viste seg å ha vært høyere enn man trodde de siste åra. I tillegg ga ikke bremsen i den økonomiske aktiviteten under coronapandemien et like stort fall i utslippene i Norge, sammenliknet med mange andre land.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn forsøker likevel å framstille tallene som positive. Utslippene er på sitt laveste nivå siden 1993, framholder han. Ser man på tallene er det likevel lite å være stolt av. Ellers i Europa peker pilene for utslipp tydelig nedover. Norsk klimapolitikk har siden 1990 i praksis handlet om å holde de totale utslippene omtrent i sjakk. EU har i samme periode redusert sine utslipp med godt over 20 prosent.

Det er flere ting som nyanserer bildet. Antallet innbyggere i Norge er økt, og utslippene per snute har dermed gått ned. Utslippene per innbygger er likevel redusert langt mer i EU, og i USA. Det hører med til historien at kuttene i både EU og USA i stor grad handler om reduserte utslipp fra energisektoren. Der har Norge hatt lite å hente fordi vår vannkraft allerede er fornybar.

Norge har gått foran på andre områder, blant annet gjennom elektrifisering av bilparken. De tre tiåra siden 1990 må likevel betegnes som en forspilt mulighet til å kutte utslipp. Vi skal tross alt ned mot null i 2050. Det betyr at vi må betale prisen for en slapp klimapolitikk i de kommende tiåra.

Det blir et vanvittig race for å få det til. På tre tiår har vi kuttet 3,2 prosent i utslippene. De tre neste tiåra skal vi kutte omtrent alt sammen. Det vil berøre alle områder i samfunnet. Likevel snakkes det påfallende lite om dette så langt foran stortingsvalget til høsten. Det virker nesten som om mange politikere på Stortinget gruer seg.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer