DEBATT

Matsikkerhet:

Norge må produsere kjøtt

Ideen om at bare vi spytter inn nok penger så kan vi fråtse i norskprodusert frukt og grønt er kunnskapsløs.

FRÅTSE: Ideen om at bare vi spytter inn nok penger så kan vi fråtse i norskprodusert frukt og grønt er kunnskapsløs, skriver kronikkforfatteren. Foto: Shutterstock
FRÅTSE: Ideen om at bare vi spytter inn nok penger så kan vi fråtse i norskprodusert frukt og grønt er kunnskapsløs, skriver kronikkforfatteren. Foto: Shutterstock Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Enkelte mener at staten bør flytte dagens jordbruksbevilgninger som går til kjøtt, egg og melkeproduksjon, over til frukt og grønt. Men hvor skal denne maten produseres?

SPANIA: Spania herjes av en voldsom hetebølge som har ført til flere skogbranner. Video: AP Vis mer

Behovet for en mer klimavennlig og bærekraftig matproduksjon er et viktig tema. I en nylig publisert kronikk tok NOAH-veterinær Siri Marthinsen til orde for at man burde kutte støtten til kjøttproduksjon og heller satse på frukt og grønt.

Men penger kan vanskelig kjøpe en produksjon av råvarer som både klimaforhold og ressursgrunnlag taler imot. Skal vi styrke matsikkerheten må vi satse på det vi har.

Norsk landbruk er ikke europeisk landbruk. Der de sentraleuropeiske landene har mellom 30 og 60 prosent matjord, er bare tre prosent av Norges arealer dyrkbar mark. Bare én prosent er godt egnet til produksjon av matkorn, frukt, bær, belgvekster og andre grønnsaker.

Å flytte store summer over til frukt- og grøntproduksjon når vi knapt nok har arealer der det kan dyrkes, eller et klima som muliggjør det, er ikke bærekraftig.

Det vi derimot har mye av her i landet er gras- og beitemark. Dette utnytter husdyra slik at vi får kjøtt og melk. Husdyra er med andre ord helt sentrale i den norske matproduksjonen. De spiser riktignok ikke bare norsk fôr, men for beitedyrene, storfe og sau, er norskandelen mellom 82 og 97 prosent, med mål om å øke den ytterligere.

Husdyra er en viktig brikke i et bærekraftig, norsk matsystem. De bidrar til å vedlikeholde naturområder for viktige plante- og insektarter og gjennom gjødselproduksjon sørger de for at mange tusen tonn med næringsstoffer som fosfor og nitrogen kommer tilbake i jorda.

Sammenliknet med kunstgjødsel er naturgjødsel fra dyra en langt mer bærekraftig måte å tilføre næring til jorda på. Uten den vil EU-målet om å redusere bruken av kunstgjødsel med 20 prosent innen 2030 bli vanskelig å nå.

Å redusere støtten til norsk kjøttproduksjon vil ikke virke positivt inn på bærekraften. Innovative tiltak som avl for mer klimavennlige dyr og metanreduserende fôringredienser er under utvikling, og flere forskere peker på at beiting kan være et positivt bidrag om det gjøres på rett måte. Men skal vi få bøndene med på det grønne skiftet må de få betalt for arbeidet.

Det stemmer at bøndene som produserer animalske råvarer får de største overføringene. Men ettersom de også sørger for at vi nærmest er selvforsynt på kjøtt, melk og egg, mens vi derimot importerer langt over halvparten av all frukt og grønt, gir det mening. Husdyrprodusentene er viktige for norsk matsikkerhet.

Å øke produksjonen av frukt, grønt og korn er en tydelig uttalt målsetting som norsk landbruk er i ferd med å realisere. Men å kutte i animalsk produksjon betyr ikke mer frukt og grønt. Verken norske ressursforhold eller klima ligger til rette for det. Risikoen vil være redusert selvforsyning og økt import.

Helsekortet blir også trukket fram i debattinnlegget til Siri Marthinsen. Og at de er penger å hente på at befolkningen spiser sunt er det liten vil om. Men de offisielle kostholdsrådene sier tydelig at et sunt og variert kosthold med moderat inntak av kjøtt er gunstig for å dekke ernæringsbehovet.

Spesielt eldre og barn har god nytte av proteinene og sammensetningen av aminosyrer som animalske råvarer bidrar med. Det er heller ikke gitt at overgang fra et kosthold med innslag av kjøtt til et rent vegetarisk er forenelig med sunt. En nylig omtalt undersøkelse viste at vegetarianere i Norge spiser for lite frukt og grønt, får i seg for lite jern og for mye sukker.

Å tro at det som fungerer i sentraleuropeiske land er overførbart til Norge er i beste fall naivt. Om det hadde vært enkelt å produsere frukt og grønt her ville ikke importandelen vært så høy. Ideen om at bare vi spytter inn nok penger så kan vi fråtse i norskprodusert frukt og grønt er kunnskapsløs.

Vi må jobbe med det vi har og utvikle dette i en bærekraftig retning på naturens og ressursgrunnlagets premisser. Skal vi styrke selvforsyningsgraden må vi fortsette å betale for husdyra og det de produserer.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer