KOMMENTARER

Norges framtidsdrøm går i svart

Det er typisk norsk med billig, fornybar strøm, og framtida skal bygges på mer av det samme. Akkurat nå ser det mest ut som en drøm.

KRAFT OG INDUSTRI: Den billige kraften er ikke bare noe vi nyter og har gjort oss avhengige av her og nå. I planleggingen av framtidas samfunn er den billige krafta også helt sentral. Foto: NTB
KRAFT OG INDUSTRI: Den billige kraften er ikke bare noe vi nyter og har gjort oss avhengige av her og nå. I planleggingen av framtidas samfunn er den billige krafta også helt sentral. Foto: NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Norsk industrihistorie er en fortelling om fosser i rør og billig kraft. Etter hvert som landet er blitt rikt, har kraftkrevende industri drevet på billig strøm vært avgjørende for å kunne konkurrere med utlandet. Billig strøm er også blitt «typisk norsk». Det er en kvalitet ved det norske samfunnet som både forbrukere og næringsliv tar for gitt. Rokker noen ved dette, blir det opprør. Høye strømpriser og sure forbrukere kan utløse krise på Stortinget, mens næringslivet og fagbevegelsen roper om industridød.

Den billige kraften er ikke bare noe vi nyter og har gjort oss avhengige av her og nå. I planleggingen av framtidas samfunn er den billige krafta også helt sentral. Ikke bare fordi den er billig, naturligvis. Den er fornybar. Et av våre mest dyrebare konkurransefortrinn er blitt enda viktigere – og mer unikt. Den billige, grønne krafta skal danne grunnlaget for ny, grønn vekst. Det skal bli nye industrier, nye arbeidsplasser og nye eksportinntekter. Alle Norges utfordringer skal tilsynelatende løses med dette vidundermiddelet. Partiene slåss om om å ha flest mulig gode løsninger. Utenlandske interesser banker også jevnlig på døra, på grunn av vår naturgitte, framtidsrettede fordel. I går fikk vi høre om et nytt samarbeid mellom Panasonic, Hydro og Equinor, med mål om å bygge batterifabrikk i Norge. Billig, fornybar kraft er det som trekker det japanske teknologikonsernet mot Norge.

Det er bare ett lite problem med alt dette: Vi har snart ikke mer billig, fornybar strøm å by på.

GLADNYHET: Regjeringen presenterte i dag en svindyr gladnyhet av et klimatiltak. - Historisk, sier Erna Solberg. Video: Lars Eivind Bones Vis mer

Statnett er et statlig eid selskap som bygger, eier og driver det sentrale strømnettet. Det sørger for at det er balanse mellom produksjon og forbruk. I sin nyeste framskriving av strømforbruket kommer selskapet fram at vi snart har et problem. De neste 30 åra vil kraftforbruket øke med 35 prosent, anslår Statnett. Økningen i kraftproduksjonen holder på ingen måte følge. Konsekvensen vil i så fall bli kraftunderskudd, behov for import og høyere priser. I praksis vil det si krise for den kraftkrevende industrien vi allerede hat, og punktering av nær sagt alle planer for ny, grønn industrialisering. Billig strøm vil ikke lenger være «typisk norsk».

Hva var det som skjedde?

SVs utkast til nytt partiprogram kan være med å forklare det. Det skal for ordens skyld sies at det er litt urettferdig å rette denne kritikken akkurat mot dem. Den samme syken rammer de fleste, norske partier akkurat nå: Grandiose planer om utslippsfri industrireising, og tilsvarende manglende planer for ny, grønn kraftproduksjon.

SVs planer viser bare dette misforholdet tydeligere enn de fleste. SV-eren Ådne Naper er lokal folkevalgt i Grenland, en tung vannkraft- og industriregion. Han har laget en detaljert gjennomgang av programutkastets konsekvenser for kraftbehov og -forsyning. SV har markert seg med en kraftig satsing på fornybar industrivekst. Planene summerer seg til en vekst som vil føre til enda større kraftbehov enn det Statnett har lagt til grunn i sine beregninger. Samtidig går SV inn for å stanse all ny vindkraft, all ny vannkraft og stanse utviklingen av bunnfast havvind.

Regnestykket går så kraftig i minus at det gjør vondt å lese. Napers gjennomgang ligger tilgjengelig på bloggen hans, og er nå i sirkulasjon i partiet. Siste ord er altså ikke sagt.

Det bør det heller ikke være i andre, norske partier. Eller i den norske samfunnsdebatten. Full stopp for vindkraftutbygging har ført til at planer om elektrifisering som vil kutte utslipp og skape nye, grønne arbeidsplasser egentlig er urealistiske. Alle peker mot havvind, men den flytende varianten vil ikke være klar og konkurransedyktig før om ti-tjue år. Industriutviklingen skjer nå. Dessuten kan konkurransefordelen vår glippe når vi kommer så langt. EU er i gang med en kraftig fornybarsatsing, og innen 2050 regner man med at hele energisektoren i Europa vil være fornybar. Norge vil ikke lenger være unikt. Vi har altså et tidsvindu som lukker seg i løpet av 30 år.

Vindkraft i urørt natur er ikke nødvendig, det går an å bygge langs veier, på industriområder og i grustak. Men da må folk tåle å se den. Det er på tide at den norske fornybardebatten kommer inn på sporet igjen. Hvis ikke risikerer vi at strømmen går for framtidas Norge.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer