KOMMENTARER

Pass-krisen

Norges lille røde

Pass-krisen er ikke et såkalt i-landsproblem. Du har all grunn til å være forbanna om staten ikke klarer å gi deg reisedokumenter som du har rett på.

Norges lille røde
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Er du en av dem som rister oppgitt på hodet over jamringen fra de som nå står i passkø? Da synes jeg du skal tenke deg litt om. For dette er ramme alvor.

Det tilhører sjeldenhetene at jeg ber folk om å lytte til Frp-politiker Per-Willy Amundsen, men som kjent kan selv blind høne finne korn:

– Det er et brudd på menneskerettighetene, så alvorlig er det. Vi snakker om et menneskerettighetsbrudd. Det er også en fundamental rett i Grunnloven, retten til å bevege seg fritt, sier Amundsen til TV 2.

Han snakker om den voksende pass-krisen. Et sted mellom 300 000 og 400 000 nordmenn står nå uten Norges lille røde. Eller, de nye er kanskje mer lakserosa. Passkøene bare vokser og vokser. Leveringstida er lang. Dersom du skal ut og reise i sommer og ikke enda har skaffet deg pass så er du sannsynligvis for seint ute. Årsakene er todelt:

  1. For det første er det nå mange som ber om nytt pass samtidig. Mange pass har nemlig gått ut på dato etter å ha ligget i skuffen gjennom to år med pandemi. Nå kribler det i reiselysten igjen, og da må mange ha nytt.
  2. Det er mangel på materialet vi trenger for å lage pass. De inneholder elektroniske brikker med særlig høy sikkerhetsgrad, og de lages ikke i Norge.

Du kan i utgangspunktet reise uten pass i EU- og EØS-land. Men du må kunne identifisere deg. Da er det enten pass eller nasjonalt ID-kort som er eneste gyldige formene for identifikasjon. Nå er det altså lang ventetid på begge.

Derfor er det mange nordmenn som kan sitte med skjegget i postkassa i stedet for å nyte livet i varmere strøk i sommer. Eller det kan være snakk om folk som ikke har sett familien sin siden før pandemien og nå endelig skulle gjenforenes.

I-landsproblemer er også problemer, som det heter. Men det å ikke få tilgang på pass for å reise er ikke en bagatell. Det er dypt problematisk, og det er frihetsberøvende.

For å forlate dette landet må du ha papirene dine i orden. Det krever staten. Systemet av og med nasjonalstater og landegrenser i verden gjør at den norske staten har en tydelig plikt til å utstede pass til de som vil ha det. Unntaket er blant annet dersom du er etterlyst eller pågrepet.

Ingen kan nektes å forlate riket med mindre det er nødvendig av hensyn til en effektiv rettsforfølgelse eller for avtjening av verneplikt. Det står det i Grunnloven. Når staten ikke klarer å stille opp med de dokumentene som kreves for å forlate landet, så begrenses bevegelsesfriheten.

Det handler ikke minst om hvilket grunnleggende syn du har på passet. Er det en rettighet å ha et, eller er det et privilegium? Det er det ikke sikkert du har reflektert så mye over, men det er det gode grunner til at du bør.

Det kan virke som en rent filosofisk debatt, men hvordan du ser på passet er viktig for hvordan vi skal møte den pågående pass-krisen i Norge og i verden ellers. Bør det være enklere å få tak i pass enn det er i dag, og bør det rett og slett være enklere å reise uten? Er det å vente i månedsvis og måtte avlyse utenlandsturer bare noe mennesker må tåle, eller er det en stor inngripen i friheten?

Bevegelsesfriheten er en helt grunnleggende rettighet. Det er ikke noe du skal være staten takkskyldig. All den tid Norge bidrar til en verdensorden som baserer seg på streng grensekontroll og identifisering av alle som våger å krysse en landegrense, er det desto viktigere staten stiller opp med papirene som muliggjøring reising.

For vår del er denne krisen heldigvis forbigående. For mange andre land er den permanent.

Alle pass er nemlig ikke like. Det er betydelige forskjeller i hvor mektige de er, og forskjellene mellom dem bare øker. Henley Passport Index rangerer hvert år alle verdens pass etter hvor mektige de er. Det norske passet ligger på en sjetteplass med tilgang til 186 land enten visumfritt eller visum ved ankomst.

Helt nederst på listen finner du Afghanistan. Er du så uheldig at du har et afghansk pass kan du bare reise til 26 land uten å gå gjennom en byråkratisk hinderløype.

Forskjellen i reisefrihet har aldri vært større enn den er akkurat nå. Kartet som tegnes er helt tydelig: de som har minst reisefrihet befinner seg på det afrikanske kontinentet eller i Midtøsten.

For nordmenn, som har en stolt pass-historie, bør det smake litt ekstra vondt. Fridtjof Nansen, polfareren og fredsprisvinneren, sørget som høykommissær for Folkeforbundet å utstede pass til statsløse flyktninger. 450 000 fikk sitt pass påskrevet av Nansen, og sørget for at de kunne bevege seg fritt selv om deres tidligere stat hadde bannlyst dem.

De lange passkøene er uakseptable. Det har ikke akkurat vært for få begrensninger på bevegelsesfriheten de siste åra. For mange er nok dette dråpen som velter glasset med tålmodighet.

Opposisjonen på Stortinget har gitt justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) marsjordre om å igangsette strakstiltak for å avhjelpe reiselystne nordmenn. Lengre åpningstider og gyldighet for nødpass er mulige løsninger.

Det er bare å håpe dette kommer til å løse seg for sommeren, men slik ser det ikke ut. Det er ikke annet enn et overtramp fra statens side. Selvsagt er det ikke enkelt å forutse at pass vil lide av råvaremangel, men at grensekontroll og visum eksisterer for at vi skal gjøre det vanskeligere for folk å reise – det visste vi hele veien.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer