DEBATT

Skatt og ulikhet

Norges mest undervurderte skatt

Alle skatter kan påvirke arbeidsplasser og investeringer. Det relevante spørsmålet er derfor om formuesskatten er mer eller mindre skadelig enn andre skatter.

MER ELLER MINDRE SKADELIG: Alle skatter kan påvirke arbeidsplasser og investeringer. Det relevante spørsmålet er derfor om formuesskatten er mer eller mindre skadelig enn andre skatter, skriver kronikkforfatteren. Foto: Shutterstock/NTB
MER ELLER MINDRE SKADELIG: Alle skatter kan påvirke arbeidsplasser og investeringer. Det relevante spørsmålet er derfor om formuesskatten er mer eller mindre skadelig enn andre skatter, skriver kronikkforfatteren. Foto: Shutterstock/NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert
Kristoffer Berg
Kristoffer Berg Vis mer

Etter en ny forskningsrapport om formuesskatt har debatten vært opphetet. Rapporten av Marie Bjørneby (NMBU), Simen Markussen og Knut Røed (Frischsenteret) konkluderer med at formuesskatten gjør at små- og mellomstore bedrifter ansetter flere medarbeidere. Dette fikk professorene Kjetil Storesletten (UiO) og Torfinn Harding (UiS) til å reagere. I innlegg i Dagens Næringsliv og i radiodebatt på NRK, har kritikerne og rapportens forfattere diskutert om resultatene i rapporten er til å stole på.

Hva er best, formuesskatt eller utbytteskatt? Foto: Shutterstock/NT
Hva er best, formuesskatt eller utbytteskatt? Foto: Shutterstock/NT Vis mer

Rapporten er dessverre krevende å forstå, også etter debatten som har foregått. Mens debatten har dreid seg mest om metoden, mener jeg spørsmålet de stiller, på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet, i liten grad kan svare på om formuesskatten er en god skatt eller ikke.

For det første er ikke arbeidsplasser det naturlige målet på hvor skadelig skatten er. Dersom skatten fører til at disse bedriftene ansetter flere, betyr det stort sett at det er færre som jobber andre steder. Det relevante er om arbeiderne er mer produktive i de bedriftene rapporten ser på.

Produktivitet dreier seg om hvor mye vi produserer per arbeider, og dette bestemmer inntektene på sikt. Formuesskatten kan påvirke produktiviteten dersom de som må betale den endrer sine investeringer. Det finner ikke rapporten særlig støtte for, men kritikken av metoden som er kommet fram i debatten gjelder også her.

Alle skatter kan påvirke arbeidsplasser og investeringer. Det relevante spørsmålet er derfor om formuesskatten er mer eller mindre skadelig enn andre skatter. Så hva er alternativet til formuesskatten? Formuesskatten er spesiell fordi den er en særlig omfordelende skatt, fra de med høy formue til alle andre. Kan andre skatter være like omfordelende?

I 2006 innførte Norge dagens utbytteskatt, som etter mitt syn er Norges mest undervurderte skatt for omfordeling. Utbytteskatt vil si at investorer må betale skatt når bedriften betaler ut penger til eierne. Skatten gjør at en bedriftseier over tid vil betale om lag den samme skatten som en vanlig arbeider. Eierne av selskaper har ofte høy formue, og utbytteskatten er derfor en skatt på de rike.

Så hva er best, formuesskatt eller utbytteskatt? Her kan man skille mellom ferdigheter og flaks. Tenk deg to investorer, Anne og Berit, som begge har investert 500 i hver sin bedrift. Anne tjener 10 og Berit tjener 20. Dagens utbytteskatt betyr at Anne må betale 5 mens Berit må betale 10. Dagens formuesskatt betyr at begge må betale 5.

Hvis Berit er flinkere til å velge gode bedrifter enn Anne, så har formuesskatten en fordel. Det er bra at pengene kommer til de beste bedriftene, så det er en fordel at formuesskatten ikke tar mer fra Berit enn Anne, selv om hun tjener mer. Hvis i stedet det er flaks som gjør at Berit tjener mer enn Anne, så er utbytteskatten bedre.

Men noen bedrifter har også grunnrente, som vil si at de tjener mer ved å utnytte en ressurs eller være en stor aktør i markedet. Skatt på grunnrente er økonomers drøm: en omfordelende skatt som ikke reduserer produktiviteten.

Utbytteskatten er satt opp nettopp for å skattlegge denne grunnrenten, mens formuesskatten ikke treffer grunnrenten mer enn andre inntekter. Dessverre vet vi lite om ferdigheter eller grunnrente er viktigst i Norge i dag, så vi trenger mer forskning på dette. Siden begge kan være viktige, er det grunnlag for å kombinere utbytteskatt og formuesskatt. Norge er i dag nesten alene om å gjøre dette.

Formuesskatten er heller ikke den eneste skatten på formue i Norge i dag. Eiendomsskatten fungerer på en liknende måte. Siden inntekter fra eiendom i stor grad kommer fra grunnrente er det god grunn til å ha høy eiendomsskatt. Samtidig er de som eier eiendom rikere enn de som ikke gjør det. For å både omfordele og øke produktiviteten bør også rabattene til bolig i dagens formuesskatt reduseres.

Et siste alternativ er en ren grunnrenteskatt. Dette har Norge implementert godt i petroleum- og energinæringene. Det klareste eksemplet på en næring som benytter en ressurs til å tjene høy profitt i dag, er oppdrettsnæringen. Her vil en grunnrenteskatt kunne være et kinderegg: Høyere skatt på de rike, liten påvirkning på produktiviteten og økte inntekter til staten.

Så, hva bør politikerne gjøre? Uavhengig av funnene i den nye rapporten om formuesskatt, må skatter vurderes opp mot hverandre.

Det viktige er: Hvor skadelig er skatten? Produktivitet er et bedre mål enn arbeidsplasser her. Hvordan blir ulikheten påvirket? Dette er viktig ikke minst fordi ulikhet i formue kan smitte over i inntektsulikhet i neste generasjon, hvis barn av rike foreldre får bedre muligheter.

Som følge av koronaviruset har mange blitt arbeidsløse samtidig som de rikeste har blitt rikere, slik at ulikheten øker. Hvis ulikheten ikke skal øke ytterligere må reduksjoner i formuesskatt kompenseres med økning i andre kapitalskatter.

I andre land diskuterer de å innføre formuesskatt. Derfor framstår det merkelig av regjeringen å prioritere lettelser i formuesskatten nå, uten å kompensere med økt skatt på utbytte, eiendom eller grunnrente.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer