DEBATT

Havet:

Norges skjulte formue

Vi trenger langsiktig forskning for at kysten og havet skal fortsette å gi oss det vi trenger for å beholde vår identitet, velvære, sysselsetting og økonomi.

RIKDOM: Et titall fiskearter gyter langs kysten. Torsk og hyse henger seg på fra Lofoten, og uer kommer inn fra sokkelskråningen. Lodde kommer inn sist fra Finnmarkskysten, skriver kronikkforfatterne. Her fra Reine i Lofoten. Foto: David og Judy Lomax / REX
RIKDOM: Et titall fiskearter gyter langs kysten. Torsk og hyse henger seg på fra Lofoten, og uer kommer inn fra sokkelskråningen. Lodde kommer inn sist fra Finnmarkskysten, skriver kronikkforfatterne. Her fra Reine i Lofoten. Foto: David og Judy Lomax / REX Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Kyst og hav har i alle tider vært avgjørende for norsk identitet, velvære og økonomi. Vi nordmenn fant opp fiskeredskap og båter lenge før vi fikk ski på beina.

Norske fjorder og kysten vår er vakre, unike, mangfoldige og rike. Titalls hvalarter kommer fra den sørlige halvkule for å beite på rike fiskeressurser. Mange millioner av sjøfugl fra hele Nord-Atlanteren kommer for å hekke langs norskekysten.

Derfor er ikke bare vi i Norge avhengig av norskekysten, den er også viktig i verdenssammenheng, både for mennesker og dyr.

Kysten vår har en variert topografi, fra små og beskyttede skjærgårder og store og dype fjorder på sokkelen, til store, dype og sterkt eksponerte områder utenfor sokkelen. Dette gir rom for mange ulike naturtyper og leveområder.

Innerst i Skagerrak dannes Kyststrømmen. Den flommer først sørvest ut fra Skagerrak, så nordover langs hele resten av norskekysten. Over grunne banker skapes strømvirvler slik at vannmassene oppholder seg der over lengre tid. Dette er samlingsplasser for drivende plankton, fiskeegg, larver og yngel.

Sokkelskråningen har en sterk, styrende virkning på havstrømmen fra Norskehavet med sine dype bassenger. Det resulterer i en sterk, ensrettet og smal atlanterhavstrøm langs norskekysten, med hyppige interaksjoner med Kyststrømmen.

I den nylige rapporten om miljøverdier i foreslåtte Særlig verdifulle områder (SVO-er), er denne motorveien vurdert som så verdifull at de foreslåtte SVO-ene kommer som en sammenhengende lenke fra Bremangerlandet til grensa til Russland.

Atlanterhavsstrømmen transporterer med seg næringssalter, plankton, fiskeegg og larver. Ved kysten fra Stad og nordover blandes den med Kyststrømmen og danner en sterk og ustoppelig motorvei inn til Barentshavet.

Plankton, fiskelarver og -yngel er livsviktig mat til sjøfuglene som hekker ved denne motorveien, mens voksen stimfisk, for eksempel tobis og sild, er mat for sjøfugl, sel og hval.

Et titall fiskearter gyter langs kysten. De viktigste av gytefeltene ble nylig vurdert av forskere og anbefalt som SVO-er. De fleste sildeegg tar motorveien helt fra Møre. Torsk og hyse henger seg på fra Lofoten, og uer kommer inn fra sokkelskråningen. Lodde kommer inn sist fra Finnmarkskysten.

Alle ender opp i Barentshavet. Drivende plankton og fiskelarver transporteres med havet helt til de nordlige og østlige kantene. Barentshavet er oppvekstområdet der milliarder av fiskeyngel, av et titall arter, finner gode beite- og leveforhold.

Noen år kan biomassen av fiskeyngel av de kommersielt viktige fiskeartene (lodde, torsk, sild og uer) alene være høyere enn samlet biomasse av lodde og ung sild. Dette er tegn på en kjempegod rekruttering, og et godt utgangspunkt for positiv bestandsutvikling.

Barentshavet er et rikt hav, som utnyttes av hundrevis av arter som lever hele livet der eller besøker det om sommeren. Barentshavet er også et viktig matfat for alle som er glad i sjømat, og et levebrød (arbeidsplass) for tusenvis av fiskere og som grunnlag for en betydelig del av de fornybare ressursene som Norge henter ut av havet.

På 1950- og 60-tallet ble sildebestanden svekket til den kollapset seint på 60-tallet. For å forstå den dramatiske nedgangen i bestanden, startet havforskere med yngelundersøkelser i 1965. Disse årlige «0-gruppe-toktene» har siden 2004 vært en integrert del av økosystemtoktet i Barentshavet, som er verdens mest omfattende økosystemtokt.

Nå kartlegges yngelutbredelse, og mengde, av ikke mindre enn elleve fiskearter, i forhold til årsklassens styrke og framtidige bestandsutviklingen.

Silderekrutteringen i Barentshavet har vært vekslende gjennom de siste tiåra. Den var svak på 1980-tallet, god på 90-tallet, og igjen i 2016, og rekordhøy i 2004. Siden 2004 er det observert rekordhøye rekrutteringer også av hyse (2005), torsk (2011–14) og lodde (2008, 2012 og 2016).

Store fiskebestander med mange gytere, og gode beite- og leveforhold for fiskelarver, fører til god rekruttering. Det i sin tur fører til god utvikling av bestandene.

De siste 20 åra har havforvaltningen vært basert på økologisk forståelse av samspill mellom bestandene og miljø. Samtidig har det skjedd en betydelig oppvarming av Barentshavet.

OSLOFJORDEN: Dette synet er ifølge marinbiolog Fredrik Myhre helt unikt. Reporter: Emilie Rydning: Video: Myhre / WWF Vis mer

Forvaltningen av marine ressurser i Barentshavet skjer basert på norsk-russisk forskningssamarbeid og dialog mellom forvaltere fra de to landene. Dette har en vesentlig betydning for god utnyttelse av rike marine ressurser i Barentshavet.

Nå er økosystemtoktet 2021 i gang. Det er alltid spennende å studere det store haveventyret, som aldri tømmes for overraskelser. Har motorveien ført mange fiskelarver inn til Barentshavet? Har larvene og yngel hatt godt beite og leveforhold? Har topp-predatorene – fisk, sjøfugl og hval – hatt mye annen mat enn fiskeyngel?

Kartet viser hovedgyteområder og oppvekstområder for kommersielt og økologisk viktige fiskearter (torsk, hyse, sild, lodde, uer og polartorsk). Kilde – HI bestandskart.
Kartet viser hovedgyteområder og oppvekstområder for kommersielt og økologisk viktige fiskearter (torsk, hyse, sild, lodde, uer og polartorsk). Kilde – HI bestandskart. Vis mer

Informasjonen er avgjørende for at verdiene skal forvaltes godt. Den langsiktige forskningen bidrar til at kysten og havet vil fortsette å gi oss det vi trenger for å beholde vår identitet, velvære, sysselsetting og økonomi.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer