DEBATT

Menneskerettigheter:

Norges største politiske svik

Hvorfor vil ikke Høyre og Fremskrittspartiet at FN-konvensjonen skal bli norsk lov som gir mennesker med nedsatt funksjonsevne de samme rettigheter som andre borgere?

STEMTE NEI: I 2006 ble FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne fremforhandlet. Stortinget stemte i vår nei til å ta den inn i norsk lov, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock/NTB
STEMTE NEI: I 2006 ble FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne fremforhandlet. Stortinget stemte i vår nei til å ta den inn i norsk lov, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock/NTB Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Det er rart å tenke på i et land som Norge. Vi ser vanligvis på oss selv som en nasjon hvor vi behandler hverandre bra. Som et land med respekt for menneskerettigheter. Men vi har en stor, ja en grotesk blindflekk, Den skal jeg fortelle om i dag. Og den bør bli viktig i valgkampen.

Mennesker med nedsatt funksjonsevne har vært diskriminert gjennom hele vår historie. En kan vise til groteske forhold som isolering, tvangsbruk og rasehygieniske forsøk på å utrydde helt vanlige folk. Lov om umyndiggjøring av 1898 ble ikke opphevet før i 2013. Og fortsatt mister mange selvbestemmelse gjennom vergemålsloven.

I kjølvannet av siste verdenskrig, innså verdens nasjoner behovet for å beskytte innbyggere mot myndighetene og å sikre alle innbyggere deres grunnleggende rettigheter.

Dette var opphavet til Verdenserklæringen om menneskerettighetene som blant annet sier: «Enhver har krav på alle de rettigheter som er nevnt i denne erklæring, uten forskjell av noen art, f.eks. på grunn av rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller annet forhold. …»

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer