Norsk Form er på høyden

AV OG TIL BLIR

kritikk og debatt ikke annet en en sjanger løsrevet fra empiri. Den fornemmelsen fikk jeg da jeg her om dagen leste Erling Fossens debattinnlegg under tittelen «Dorsk Form». I korthet hevder Fossen at organisasjonen er opptatt av pynt og ikke faktiske byutviklingsprosjekter, at den er smaksdommer, og at den ikke følger med i tiden.

Selv om jeg arbeidet et par år i Norsk Form skal jeg ikke påta meg å forsvare organisasjonen for alt det Fossen beskylder den for, men et par av hans punkter må kommenteres. Fossen gjør et særlig poeng av at Norsk Form har vært ensidig opptatt av det estetiske og ignorert det politiske. Postulatet av et slikt skille mellom politikk og estetikk er svært problematisk, det høres kanskje fornuftig ut, men bærer preg av en ufordøyd teoretisk posisjon.

I løpet av 1990-tallet maktet Norsk Form å etablere et ordskifte om nettopp de estetiske sidene ved by- og tettstedsutvikling, og de politiske sidene ved estetikken i denne. Det er nettopp en slik dobbeltsidig forståelse som kjennetegner mye av den internasjonale mest interessante debatten om urbane spørsmål fra det siste tiåret. Jeg har ikke inntrykk av at Fossen kjenner prosjektporteføljen til Norsk Form, som faktisk behandler sine fagområder med et kritisk perspektiv, der næring hentes fra samfunnsvitenskapen og kulturfagene.

Fristelsen til å bli rent smakspoliti kunne man tenke ville være for stor for Norsk Form. Tradisjonelt sett har norsk design- og arkitekturteori fortalt folk hvordan de burde ha det rundt seg. Derfor er det sært interessant å se at mange kritiske bidrag til en slik ovenfra-og-ned-holdning er skapt med utgangspunkt i Norsk Form. Kjetil Rolness, omfangsrike prosjekt som satte smakens dommere og smakens folkelige karakter under debatt, er i så måte et godt eksempel.

SETT FRA MITT

nåværende faglige utkikkspunkt må jeg si at jeg oppfatter Norsk Form som en organisasjon som er på høyden, også teoretisk. Det er en attraktiv organisasjon å omgås, den utvider hele tiden deltagerskaren i våre debatter.

annonse

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.